Julefølelsen som kommer snikende (men ikke helt enda)

Høsten er skikkelig i gang nå. Mørket kommer tidlig, dagene er kortere, og jeg kjenner at kroppen automatisk søker ro og varme. Det er fortsatt høst hjemme hos oss, men tankene mine begynner så smått å trekke mot jul – ikke med pynt og glitter, men med små forberedelser som gjør desember enklere og mer koselig. Denne helgen markerer inngangen til høstferien i vår del av landet, og selv om vi voksne jobber er tempoet roligere når alle fritidsaktivitetene tar en pause. Dessuten skal vi ta noen fridager og en liten tur i slutten av neste uke. 

Ikke tid for julehus ennå

Jeg driver ikke med “tidlig jul” hjemme. Det er altfor tidlig for det. I oktober er det fortsatt høst i huset, inne og ute, og jeg synes det skal få være sånn. Likevel kan jeg godt begynne å tenke smått: hva skal jeg ha klart når vi nærmer oss desember, slik at vi unngår stress?

For meg handler juleforberedelsene tidlig på året om planlegging og små grep. Små ting som å sjekke hva vi har av gavepapir, bånd, pakkelapper og småpynt. Det gjør at jeg kan nyte desember for det det er ment å være: tid sammen med familien, kos, matlaging og ro.

Og å klargjøre huset. Ikke pynte det enda, men rydde og vaske så det er klart til å pyntes. Det er jobben. Pyntingen er kosen.  

Lam og forberedelser til lammerull

Årets (halve) lam er bestilt, og jeg vet ikke helt når det kommer. Kanskje dukker det opp mens vi er bortreist på høstferie – typisk, men ikke noe å gjøre med det. Vi har som vanlig bestilt sammen med mine foreldre og min bror, så da tar de seg av det som skal saltes og tørkes, også fryser de sikkert det andre til vi kommer hjem. Det ordner seg.  

Det viktigste er at jeg vet det snart blir tid for å lage lammerull, og jeg gleder meg til prosessen. Det er en del av forberedelsene som gir forventning og glede, uten å føles stressende. Det lukter godt når jeg tar frem den krydderboksen. Og den beste delen av å lage lammerull er å smake på den for å se om den er passe salt :) Jeg har skrevet om denne prosessen før og det kommer nok et innlegg og bilder fra årets prosess når jeg kommer så langt. Jeg liker å ta vare på gamle tradisjoner, så å få tørket fenalår og pinnekjøtt og lage lammerull og senere syltaflesk (sylte) er noe av det jeg vil ta vare på. Selv om dessverre så tørkes lår og pinnekjøtt (og en utbeinet bog surret sammen, som vi skjærer i skiver og damper med pinnekjøttet, magrere og godt) hjemme hos mine foreldre fortsatt. Vi har ikke klart å få til en egnet tørkeplass, beskyttet mot regn og samtidig nok lufting og gjennomtrekk. Det ble for fuktig der vi prøvde, så vi får tenke videre på den problemstillingen.  Jeg er jo heldig som får det tørket hos mine foreldre da, for all del. Men de blir ikke yngre. 

Mens vi venter, kan jeg gjøre småting som å rydde i fryseren, sjekke krydder, og kanskje notere ned noen tanker om hvor stor lammerullen skal bli i år. Det avhenger litt av hvor mange andre pålegg jeg skal lage og kjøpe til jul, for det er grenser for hvor mye vi spiser. Ungene spiser nesten bare fenalår uansett ;)  Det er en liten aktivitet som gir ro i sjelen – og gjør at jeg kan fokusere på selve kosetidene når vi lager den senere.

Førjul uten stress

I år har jeg et mål: å slippe stresset i desember. Jeg vil at juleforberedelsene skal være koselige, ikke overveldende. Derfor begynner jeg i den enden som virkelig betyr noe – å få kontroll på småting som legger grunnlaget for hyggelige dager: oversikt over mat, gaver og små prosjekter som lammerullen. Og huset.

Det er disse små grepene som gjør hele forskjellen. Når grunnlaget er på plass, blir resten bare hyggelig – kakao, lys, julemusikk og samvær med familien.

Så – er jeg i gang?

Tja. Litt. Ikke med pynt, men med alt som leder frem mot jul på en måte som føles rolig og koselig. Jeg holder fokus på lam og små forberedelser akkurat nå, og lar resten vente litt til. 

Når tiden er inne, vil lammerull-innlegget følge, men frem til da kan jeg bare nyte høstlige kvelder, varm drikke, pledd og små gleder som forbereder oss på en fin desember.

Småting jeg sjekker før julen – inspirasjon og forberedelser

Nok julepapir – men hva med bånd og pynt?

Jeg tok en tur til Rusta for et par dager siden, mest for å kikke, og ble raskt minnet på at vi faktisk har nok julepapir til mange år fremover – takket være 14-åringen som passer på hva jeg har sagt før 😉. Selv om jeg hadde tenkt å bare se… Jeg kjøpte ikke noe, men jeg vet jo at vi må fylle opp med noen ting.

Først og fremst må jeg få sjekket opp hvor mye bånd vi har. Selv om vi har papir nok til flere år, er det alltid greit å vite om vi mangler farger som passer til de ulike gavene. Det gjør vi stort sett alltid. Deretter må jeg se gjennom pakkelapper og små pynteting – det er de små detaljene som kan gjøre gaveinnpakningen ekstra koselig når tiden er inne.

Små forberedelser gir ro i desember

Det som slo meg mest, var hvor lite som skal til for å gjøre desember mer avslappet. Bare det å ha en oversikt nå, før julestemningen virkelig starter, gjør at jeg kan fokusere på det som virkelig er kos når vi nærmer oss.

«Tapesjefen» og andre juletradisjoner

Når vi nærmer oss jul og jeg samler en haug med gaver rundt bordet, er det greit at vi har alt på plass. Jeg inkluderer ungene i denne prosessen, det har jeg gjort siden de var små.

De fikk velge papir og bånd til gavene.

De fikk skrive lappene fra de begynte på skolen.

Og en av dem ble «tapesjef».

Lyset som gikk opp for min mellomste da jeg sa at minstemor skulle være tapesjef et år, var ubetalelig:

«Det er jo min jobb?»

«Du har jo lært å skrive», sa jeg.

Ahh. Aha. Og plutselig forstod hun hvorfor storebror skrev lappene mens hun hadde tapen året før.

Gaveinnpakking = kvalitetstid

Nå som ungene er blitt så store, kunne de fint tatt ansvar for hele jobben alene. Men det vil jeg jo ikke. Vi setter på julemusikk, finner frem litt julebrus og noen julekaker – og koser oss sammen. Jeg holder styr på hva som er til hvem, og hjelper til der det trengs med å klippe, holde eller finne løsninger når vi har kuttet feil.

Selv tar jeg en egen runde en kveld de ikke er med, med gaver de ikke skal vite hva som er inni. Men de får ordne gaver til søskenbarn, tanter, onkler og besteforeldre.

Hva med deg – hva er dine gaveinnpakningstradisjoner? 🎁✨

Det jeg elsker ved julen

Tradisjonene som følger oss år etter år

For meg handler julen om tradisjonene. Det at vi gjør de samme tingene år etter år, gir en ro og en tilhørighet. Jeg liker følelsen av å vite hva som skal skje, og hvordan små detaljer som julekaker, lys og pynt binder sammen fortiden med nåtiden.

Det er heller ingen tvil om at dette er noe jeg har brakt videre til neste generasjon. Mine tre barn setter også stor pris på tradisjoner. Alt fra at pynten skal stå der den pleier å stå, til at de små overraskelsene i kalenderen følger mønsteret de kjenner. Hos oss kan uttrykket «vi pleier jo å…» like gjerne brukes om noe vi har gjort én gang før. Har vi gjort det to år på rad, da er det definitivt en tradisjon.

Tid sammen med familien

Jeg elsker også den tiden vi får sammen som familie. Når hverdagens stress roer seg ned, og vi kan samles rundt bordet, spille spill eller bare nyte stillheten sammen.
Julen er tid for familie. For meg, som både har en stor slekt og en tett familie, betyr det også tradisjonelle samlinger med folk både før, under og etter jul. Og jeg setter stor pris på hver eneste en.

Stemningen som skapes

Så er det stemningen. Lukten av julebakst og klementiner, synet av tente lys i vinduene, musikken som fyller rommet med minner fra barndommen. Alle disse små tingene som bygger opp til en helhetlig følelse av fred og glede.

Det er noe helt eget ved å komme opp i stua en mørk morgen og se stjerna, lyslenken og juletreet lyse opp. Og luktene – julebakst er alltid koselig, men duften av pinnekjøtt på julaften setter den ultimate stemningen for meg.

Håpet og roen i mørketida

Til slutt handler det om håp og ro. Når alt er klart, huset er pyntet og lyset glitrer i mørket utenfor, da kjenner jeg en indre ro som jeg sjelden opplever ellers i året. Det er som om julen minner meg på hva som virkelig betyr noe.

Men før vi kommer dit, er det mye som skal skje. Det skal ryddes og vaskes, handles og pakkes, bakes og kokes, pyntes og organiseres. Det er juleavslutninger og julekonserter. Alt dette er koselig i seg selv (med unntak av rydding og vasking, kanskje), og jeg setter stor pris på både korpset på julegrantenningen og kulturskolens julekonsert. Men travelt, det er det.

Så når julefreden endelig senker seg, da senker jeg skuldrene. Da puster jeg ut. Og elsker den roen som fyller huset.

En spesiell tid – hver gang

Derfor elsker jeg jula. Den gir meg en kombinasjon av minner, nærhet, stemning og ro. Og selv nå, lenge før desember, kjenner jeg på forventningen. Julen er en tid som alltid vil være spesiell for meg.

Og ekstra spesielt for oss siden 2015.

Desember 2015 gikk jeg høygravid med termin første halvdel av januar og tenkte at det ville være fint om ungen ventet til etter nyttår i alle fall. Men babyer har det med å komme når de kommer. Som minstemor sier "jeg ville jo møte bestemor". Svigermor feiret jul med oss det året. Så 25.12.25 får vi en tiåring i hus. 

Julen er og blir nok favoritt - høytid. 

7 ting jeg gleder meg til

Førjulstiden nærmer seg, og jeg kjenner at forventningene og gledene sniker seg inn allerede nå. Her er syv ting jeg gleder meg ekstra mye til akkurat nå:

1. Første søndag i advent

Den er alltid så herlig – tenn lysene, se barna bli spent, og kjenne at førjulstiden endelig starter. Og helt ærlig, å se hvor mange som husker teksten på første verset. I år faller den helt i slutten av november, og det betyr også innpakking av 72 små ting til kalenderne.

2. Å lage årets julelister

Jeg har begynt på årets versjon allerede. Jeg har aldri klart å holde meg til én bok år etter år, men jeg elsker lister. Det gir meg en følelse av å starte på nytt og planlegge i ro og mak.

3. Å pynte huset med lys

Dette er faktisk mannens prosjekt, så jeg gleder meg ekstra når alt endelig er på plass og gir huset den rette førjulsstemningen.

4. Julemusikk og julefilmer

Musikken starter tidlig, men filmene tar jeg først i desember. Det blir små øyeblikk av ren hygge. Jeg hører litt i skjul når juleradioene åpner, og helt åpent resten av desember. Dessuten er det jo en fordel å være korpsmamma og aktivt tilstede på øving. De begynner jo å øve på julesanger snart.

5. Den første julebaksten

Det ligger ofte som aktivitet i en av de første kalenderlukene, å bake julemenn. Jeg legger det gjerne til en helg, men i år havner det litt langt uti desember, så vi får se hvordan vi løser det. Det fine med oppskriften er at den er enkel: bare blande sammen og kjevle ut, uten dilldall eller hviletid i kjøleskapet. Oppskriften dukker nok opp her etter hvert.

6. Tradisjoner med barna

Barna mine begynner å bli store, men de setter fortsatt pris på tradisjonene våre. Vi går gjerne på kino for å se en julefilm sammen med søskenbarn og besteforeldre. Og de forventer nesten at det ligger en juletrepynt i kalenderen før jul. Etter hvert hadde de så mange egne at de fikk små juletre på rommene sine.

7. Drømmen om en rolig førjulstid

Dette har jeg enda til gode å oppleve, å sitte med kakao, julelys og små gleder uten stress. Kanskje i år? Desember pleier å være fullstappet, og vi er stadig litt på etterskudd. Men vi prøver igjen, og derfor starter jeg planleggingen tidlig. Ja, også fordi jeg gleder meg sånn.

For meg er det summen av disse små gledene som gjør adventstiden så magisk. Tradisjonene holder fast i minnene, mens drømmen om ro gir håp for de kommende årene. Hva gleder du deg mest til i førjulstiden?

Og en koselig ting i ventetiden er jo for eksempel kakao på pinne 

Kakao på pinne – enkel oppskrift på spiselig julegave

Kakao på pinne – koselig å lage, deilig å servere

Kakao på pinne er både gøy å lage og herlig å servere. Du smelter sjokolade, blander inn litt fløte og lar bitene stivne på en skje eller pinne. Når de senere røres ut i varm melk, får du deilig, hjemmelaget kakao. Vi laget en enkel variant med mini-marshmallows og delte massen i seks små former. En koselig liten oppskrift som barna elsker – i teorien i alle fall.

For i praksis syntes særlig yngste at smaken ble litt vel sterk. Derfor har jeg lyst til å eksperimentere videre utover høsten, kanskje med melkesjokolade i stedet for kokesjokolade.

Jeg laget dette denne helgen fordi vi både ville ha noe ekstra godt til søndagsfrokosten, og fordi vi skulle markere at far i huset var kommet hjem etter en flere dagers jobbreise.

Oppskriften – enkel grunnvariant

• 200 g sjokolade

• 1 ss fløte

Dette er den enkle grunnoppskriften jeg tok utgangspunkt i. Det finnes mengder av varianter der ute – noen blander inn melis for mer sødme, eller kakao for mer intens sjokoladesmak. Men denne er enkel, og fungerer.

Slik gjør du

Knekk sjokoladen i biter og smelt den over vannbad. Rør inn fløten. Mengden fløte kan gjerne justeres etter hvilken sjokolade du bruker. 70 % sjokolade trenger som regel litt mer enn melkesjokolade, både for konsistens og smak.

Fordel massen i former. Stikk en skje eller pinne i midten, og sett kaldt. Du kan pynte med mini-marshmallows, knuste sukkerstenger, små NonStop eller annet du har for hånden.

Tips

Oppskriften holder til fem porsjoner, men jeg laget seks – det gikk helt fint. Jeg hadde marshmallows i bunnen, helte over sjokolademassen og toppet med noen ekstra. Til frokost med egne unger holder det fint å bruke teskjeer. Skal du gi bort kakao på pinne i gave, er ispinner, treskjeer eller små juleskjeer et koselig alternativ.

Disse små skjeene har jeg kjøpt på internett, det er alltid stas når det nærmer seg jul og de kommer frem. 
 

Og om noen ikke er så glad i varm sjokolade kan den alltids bare spise sjokoladen rett fra pinnen :) 

Før-førjulsforberedelser

Selv om høsten fortsatt farger verden rundt oss, kjenner jeg at det er noe eget med å begynne å tenke på julen allerede nå. Jeg er glad i julen. Og jeg er glad i forberedelsene. Forventningen. Noen ganger kjenner jeg på mer julestemning i oktober og november enn selve desember, særlig om jeg henger som et slips mens vi har for mange ting å gjøre på for kort tid. Jeg vil forsøke å unngå en så travel desember. 

For meg handler derfor de første forberedelsene ikke om selve feiringen, men om alt som legger grunnlaget for at desember skal kunne ha litt mer kos enn kaos. Jeg lager vaskelister, gavelister, skriver ned små og store oppgaver, og begynner å planlegge hva vi skal bake og lage av godteri. Bare det å få tankene og kalenderen i orden gir en liten ro, og det føles godt å vite at vi har en plan for det som kommer.

Jeg elsker lister, så jeg lager mange lister.  Jeg har lister på papir og lister på mobilen, ønskeliste i en app, den bør sikkert vedlikeholdes litt, jeg har oppfordret ungene til å oppdatere sine. I alle fall de to jentene mine, eldstemann svarer bare "vet ikke".  

Jeg skriver også ned viktige datoer for aktiviteter som allerede er faste, som julegrantenning første søndag i advent, eller juleshow og konserter ungene skal delta på. Vi har fortsatt ikke alle terminlister, men å ha de faste tingene på plass gir en liten start. Desember pleier å være så tettpakket at bare juni kan konkurrere, men å ha oversikt over det som er kjent gjør det mulig å finne tid til de små kosestundene også, og prøve å unngå at for mange ting kolliderer. Men noen ganger er det ikke til å unngå. Det skjer nesten hvert år at speideren har juleavslutning samme torsdag som kulturskolen har julekonsert. Og man kan noen ganger stå der med en sliten musikant som har hatt konsert tre ganger på en uke.  Og det slår ikke feil at turn og dans har juleshow første helga i advent. Da har jo korpset julegrantenning.  

Høsten må nytes. Solrike dager med varme farger og løvtepper under føttene gir rom for turer og latter ute, mens regn og vind blir tid for pledd, kakao og rolige kvelder inne. Jeg tenker også på huset, på hvilke rom som trenger en ekstra innsats, og hvordan vi kan gjøre det hyggeligere før jul. Rydding, vask, baking, handling og pakking venter, men innimellom må vi huske på det julen egentlig handler om – ro, samvær og små gleder.

Før-førjulsforberedelsene har jeg etter hvert kalt dem. Det er de første små stegene: gavelister, ønskelister og mentale planer som gir en følelse av å starte julen litt forsiktig. Som 14-åringen min sa: “Før-førjulsforberedelsene er når du snakker med oss om å skrive ønskelister, da?” Kanskje det er så enkelt.  

En annen fast liten tradisjon i før-førjulstiden er når skolekorpset starter øvingene sine etter ferien og spørsmålet er, hva skal vi starte med i dag? Og dirigenten sier, JULESANGER, det er bare 13 øvinger til julegrantenning folkens! Og noen av musikantene mener det er altfor tidlig. Mens noen av de yngste begynner å nynne på en julesang.  Også ender de med å spille noe helt, helt annet.  Men det kommer ikke til å gå mange uker før de førte juletonene letes frem likevel. Jeg er som regel tilstede og kopierer noter til de som har glemt sine hjemme, og kjenner hvordan den lille julestemningen sniker seg inn når tonene begynner å bli gjenkjennelige.

Høsten har vist seg fra sin beste side de siste dagene, med varme solskinn og fargerike løvtepper. Jeg prøver å hente små øyeblikk av ro og glede før førjulshverdagen tar over. Samtidig gleder jeg meg til når høsten er over og julen virkelig starter. Inntil da gjør vi det vi kan for å legge til rette for mer kos enn kaos i desember. Når tiden er inne, vil også oppskriften på kakao på pinne gjøre høstkveldene ekstra hyggelige og minnerike. Det har jeg nemlig planer om å lage denne helgen, så brått kan det komme et innlegg om det etterhvert. En må kose seg litt der en kan. 

Julehuset 2025 er offisielt åpnet.

 

Så var dagen her! I dag åpner årets juleblogg, og jeg kjenner det kribler litt ekstra i magen. Dette er starten på en ny høst med juleforberedelser, idéer og små drypp av stemning som jeg gleder meg til å dele.

For meg er julen mer enn bare desember. Det er forventning, tradisjoner og de små øyeblikkene som bygger seg opp gjennom hele høsten. Det kan være å finne fram en duk, bake boller på en helt vanlig tirsdag, eller bare sette seg ned med en kopp kakao og en lyslenke og kjenne at nå er det faktisk på vei. Jeg begynner ikke å pynte før det nærmer seg advent. Men julestemningen kan jeg like godt kjenne på i oktober. Hvorfor ikke ?

Her på bloggen blir det litt av hvert: små prosjekter, gamle minner, enkle tips og alt det som gjør at jeg selv får den gode følelsen. Ikke alt blir perfekt, men alt blir ekte, og det er jo sånn julen også er.

Jeg håper du vil følge med og finne litt inspirasjon underveis, eller bare kjenne at det er godt å ha et sted hvor jula får lov å snike seg inn litt tidligere enn ellers.

Så da sier jeg bare: velkommen inn – og velkommen til julebloggen 2025!

Julehuset 2025 åpner 1. september

Julehuset 2025 åpnes 1.september, inntil da er det bare å vente. Eller lese på gamle innlegg om det er av interesse.