Black Friday. Eller week. Eller month ?

 November har meldt sin ankomst, og med den strømmer det på med “Black Week”, “Singles Day” og
alt mulig annet som skal få oss til å tro at vi må kjøpe nå, akkurat nå, ellers går vi glipp av det største tilbudet noensinne. Det begynte jo med black Friday og cyber Monday, bare at black Friday var vel så mye på nett det også. Også ble det black week og "vi tjuvstartet på Black week" og der føles som en Black month. Det har glidd litt ut. Jeg må innrømme at jeg rister litt på hodet. Reklamen kommer fra alle kanter, på telefonen, i e-poster, i sosiale medier – ja, til og med på nettsider jeg ikke hadde forventet det. Det er vanskelig å ikke kjenne på en slags metthet av alt dette, samtidig som man skjønner at noen av tilbudene faktisk kan være fornuftige. Det er bare av og til vanskelig å vite hva som er et godt tilbud. 

Jeg prøver å se det litt med humor. Man må jo kunne humre litt over hvor mange dager i året vi nå har som skal få oss til å kjøpe ting vi egentlig ikke trenger. Samtidig vet jeg at det finnes noen ordentlige gode kjøp der ute – men det krever tid, tålmodighet og litt research.  

Heldigvis har jeg min egen strategi hjemme. Jeg planlegger julegaver i mitt tempo, tar utgangspunkt i ønskelister, noterer hva som allerede er kjøpt og hva som skal kjøpes, og prøver å ikke la meg ikke bli stresset av tilbudsstormen rundt meg. Det handler om å finne balansen: å benytte seg av gode tilbud når de faktisk finnes, men ikke la seg styre av all reklamen og kjøpe bare for å kjøpe. Forsøke i alle fall.

Og det er jo tid for julehandelen. Jeg kan riste på hodet så mye jeg bare vil, men jeg skal jo faktisk ut og handle julegaver jeg også. Det er vanskelig å late som om man står helt utenfor kjøpefesten.

Til syvende og sist er det verdt mer å ha kontroll og ro i førjulstiden enn å jage et tilbud som kanskje ikke engang er så bra som det ser ut som. I takt med at det blir flere og flere tilbudsdager som sloss om vår oppmerksomhet synes jeg også at tilbudene er vannet litt ut, det er ikke helt som det var før.

Og kanskje får man enda tak i papperkaker mens de koster 5 kroner, før det går tomt ?

November: mellom halloween og jul.

Når edderkopper, gresskar og skumle masker er pakket bort, og den siste rest av Halloween-godteri endelig har forlatt huset – da vet jeg at november har kommet. Mang sier at mørket kommer og luften blir klarere.  

Nen nei, helt reelt, gresskaret står enda på trappa, kostymene er ikke pakket langt vekk enda og huset bugner over av godteri. Både det ungene ikke har spist opp enda, og alt det som ikke ble delt ut. Jeg tror min mann tar høyde for 3 ganger så mange unger som kommer.  i har i hvert fall hvert år godteri frem til jul omtrent. Helt ærlig, jeg bor på Sunnmøre. Mørket kommer definitivt, men luften føles oftere tung og fuktig. 

Men juleforberedelsene, de kommer krypende frem. Det begynte så smått allerede før november, da jeg lagde årets lammerull.

Og når vi bikker over i november begynner jeg i større grad å se etter gaver, det dukker snart opp en boks med gavepapir borti et hjørne, en innpakkingsstasjon på enden av spisebordet. Jeg skrur på P7 Klem Jul, bare for å kjenne litt på stemningen. Det føles alltid litt for tidlig, men samtidig akkurat passe. Én julesang, og så er jeg der: i gang med ønskelister, gaveplanlegging og tanker om hva jeg vil kjøpe, lage, bake, og kanskje lage i år som små gaver.

Korpset har begynt å øve på julesanger, og selv om det fortsatt er lenge til konserten, så merkes det: julen nærmer seg. Sakte, men egentlig ganske fort. Egentlig er det ikke så lenge til heller. Julegrantenninga er jo faktisk denne måneden. 

For meg handler november om å nyte overgangen. Det er nå vi kan begynne å drømme, uten at det trenger å bli stress og hastverk. Bare små drypp av julestemning, akkurat nok til å glede seg. 

Lammerull og annen julemat.

Ja, eller fårerull som jeg egentlig kaller det.

Hvert år i oktober finner jeg frem de gamle oppskriftene når jeg får i hus årets slakt. Det er slett ikke store mengder. Jeg kjøper et halvt lam, men det er nok til at julestemningen begynner å snike seg på.

Fra barndommen husker jeg denne dagen godt, da foreldrene mine fikk hjem slaktet av to lam. Ett til jul og ett til resten av året.

Nå er det pappa som tar seg av ribbe og lår som skal tørkes til pinnekjøtt og fenalår. Vi har ikke et tørt og luftig nok sted til å henge kjøttet til tørk, og det irriterer meg litt hvert år. En dag skal jeg finne en løsning på det.

Jeg får bogen utbeinet, og den rulles, surres, saltes og tørkes sammen med pinnekjøttet. I julen skjærer jeg den i skiver og damper den sammen med pinnekjøttet. Mer kjøtt og færre pinner, akkurat slik jeg liker det.

Men så var det altså lammerullen da.

Jeg har skrevet ganske grundig om prosessen før, så det er ingen grunn til å gjenta alt i detalj. Det er samme fremgangsmåte hvert år.

Også i år endte jeg med en litt mindre rull enn planlagt, men det gjør nok ingenting. Jeg skal lage syltaflesk også, og i julen spiser familien mest fenalår. Spikkekjøtt er favoritten.

Men jeg klarer ikke la være å lage lammerull likevel. Det hører med til forberedelsene, og bare lukten på kjøkkenet minner meg om at julen nærmer seg.

Du trenger forresten ikke bestille et halvt lam fra slakter eller gård for å lage lammerull. Mange dagligvarebutikker og kjøttbutikker har råvarer i frysedisken som passer perfekt til en smakfull lammerull. Se etter slagside, som svangen ofte kalles, eller sjekk Gilde sin ferdige "råstoff til lammerull". Mange poser kommer også med krydderblanding, hvis du ikke vil blande selv. Dette gjør det enkelt å prøve, selv om du ikke har tilgang til et helt lam.

For de som vil følge prosessen steg for steg, kan du sjekke mitt gamle innlegg Hjemmelaget fårerull, der jeg viser hvordan jeg lager fårerull hvert år. Og ta gjerne kontakt om du lurer på noe.

Følg meg gjerne på Instagram for flere juleforberedelser, mat og små tips.

Julefølelsen som kommer snikende (men ikke helt enda)

Høsten er skikkelig i gang nå. Mørket kommer tidlig, dagene er kortere, og jeg kjenner at kroppen automatisk søker ro og varme. Det er fortsatt høst hjemme hos oss, men tankene mine begynner så smått å trekke mot jul – ikke med pynt og glitter, men med små forberedelser som gjør desember enklere og mer koselig. Denne helgen markerer inngangen til høstferien i vår del av landet, og selv om vi voksne jobber er tempoet roligere når alle fritidsaktivitetene tar en pause. Dessuten skal vi ta noen fridager og en liten tur i slutten av neste uke. 

Ikke tid for julehus ennå

Jeg driver ikke med “tidlig jul” hjemme. Det er altfor tidlig for det. I oktober er det fortsatt høst i huset, inne og ute, og jeg synes det skal få være sånn. Likevel kan jeg godt begynne å tenke smått: hva skal jeg ha klart når vi nærmer oss desember, slik at vi unngår stress?

For meg handler juleforberedelsene tidlig på året om planlegging og små grep. Små ting som å sjekke hva vi har av gavepapir, bånd, pakkelapper og småpynt. Det gjør at jeg kan nyte desember for det det er ment å være: tid sammen med familien, kos, matlaging og ro.

Og å klargjøre huset. Ikke pynte det enda, men rydde og vaske så det er klart til å pyntes. Det er jobben. Pyntingen er kosen.  

Lam og forberedelser til lammerull

Årets (halve) lam er bestilt, og jeg vet ikke helt når det kommer. Kanskje dukker det opp mens vi er bortreist på høstferie – typisk, men ikke noe å gjøre med det. Vi har som vanlig bestilt sammen med mine foreldre og min bror, så da tar de seg av det som skal saltes og tørkes, også fryser de sikkert det andre til vi kommer hjem. Det ordner seg.  

Det viktigste er at jeg vet det snart blir tid for å lage lammerull, og jeg gleder meg til prosessen. Det er en del av forberedelsene som gir forventning og glede, uten å føles stressende. Det lukter godt når jeg tar frem den krydderboksen. Og den beste delen av å lage lammerull er å smake på den for å se om den er passe salt :) Jeg har skrevet om denne prosessen før og det kommer nok et innlegg og bilder fra årets prosess når jeg kommer så langt. Jeg liker å ta vare på gamle tradisjoner, så å få tørket fenalår og pinnekjøtt og lage lammerull og senere syltaflesk (sylte) er noe av det jeg vil ta vare på. Selv om dessverre så tørkes lår og pinnekjøtt (og en utbeinet bog surret sammen, som vi skjærer i skiver og damper med pinnekjøttet, magrere og godt) hjemme hos mine foreldre fortsatt. Vi har ikke klart å få til en egnet tørkeplass, beskyttet mot regn og samtidig nok lufting og gjennomtrekk. Det ble for fuktig der vi prøvde, så vi får tenke videre på den problemstillingen.  Jeg er jo heldig som får det tørket hos mine foreldre da, for all del. Men de blir ikke yngre. 

Mens vi venter, kan jeg gjøre småting som å rydde i fryseren, sjekke krydder, og kanskje notere ned noen tanker om hvor stor lammerullen skal bli i år. Det avhenger litt av hvor mange andre pålegg jeg skal lage og kjøpe til jul, for det er grenser for hvor mye vi spiser. Ungene spiser nesten bare fenalår uansett ;)  

Førjul uten stress

I år har jeg et mål: å slippe stresset i desember. Jeg vil at juleforberedelsene skal være koselige, ikke overveldende. Derfor begynner jeg i den enden som virkelig betyr noe – å få kontroll på småting som legger grunnlaget for hyggelige dager: oversikt over mat, gaver og små prosjekter som lammerullen. Og huset.

Så – er jeg i gang?

Tja. Litt. Ikke med pynt, men med alt som leder frem mot jul på en måte som føles rolig og koselig. Jeg holder fokus på lam og små forberedelser akkurat nå, og lar resten vente litt til. 

Når tiden er inne, vil lammerull-innlegget følge, men frem til da kan jeg bare nyte høstlige kvelder, varm drikke, pledd og små gleder som forbereder oss på en fin desember.

Småting jeg sjekker før julen – inspirasjon og forberedelser

Nok julepapir – men hva med bånd og pynt?

Jeg tok en tur til Rusta for et par dager siden, mest for å kikke, og ble raskt minnet på at vi faktisk har nok julepapir til mange år fremover – takket være 14-åringen som passer på hva jeg har sagt før 😉. Selv om jeg hadde tenkt å bare se… Jeg kjøpte ikke noe, men jeg vet jo at vi må fylle opp med noen ting.

Først og fremst må jeg få sjekket opp hvor mye bånd vi har. Selv om vi har papir nok til flere år, er det alltid greit å vite om vi mangler farger som passer til de ulike gavene. Det gjør vi stort sett alltid. Deretter må jeg se gjennom pakkelapper og små pynteting – det er de små detaljene som kan gjøre gaveinnpakningen ekstra koselig når tiden er inne.

«Tapesjefen» og andre juletradisjoner

Når vi nærmer oss jul og jeg samler en haug med gaver rundt bordet, er det greit at vi har alt på plass. Jeg inkluderer ungene i denne prosessen, det har jeg gjort siden de var små.

De fikk velge papir og bånd til gavene.

De fikk skrive lappene fra de begynte på skolen.

Og en av dem ble «tapesjef».

Lyset som gikk opp for min mellomste da jeg sa at minstemor skulle være tapesjef et år, var ubetalelig:

«Det er jo min jobb?»

«Du har jo lært å skrive», sa jeg.

Ahh. Aha. Og plutselig forstod hun hvorfor storebror skrev lappene mens hun hadde tapen året før.

Gaveinnpakking = kvalitetstid

Nå som ungene er blitt så store, kunne de fint tatt ansvar for hele jobben alene. Men det vil jeg jo ikke. Vi setter på julemusikk, finner frem litt julebrus og noen julekaker – og koser oss sammen. Jeg holder styr på hva som er til hvem, og hjelper til der det trengs med å klippe, holde eller finne løsninger når vi har kuttet feil.

Selv tar jeg en egen runde en kveld de ikke er med, med gaver de ikke skal vite hva som er inni. Men de får ordne gaver til søskenbarn, tanter, onkler og besteforeldre.

Det jeg gleder meg til når advent nærmer seg

Førjulstiden nærmer seg, og jeg merker at forventningene begynner å snike seg inn. Det er noen helt bestemte ting jeg gleder meg til hvert år, og noen av dem handler mer om tradisjon enn om selve julen.

Den første søndagen i advent er en av dem. Tenn lysene, finne frem adventsstaken og se at ungene fortsatt blir litt ekstra forventningsfulle. Og så er det den årlige testen på hvor mange som faktisk husker teksten på første verset.

I år betyr første søndag i advent også starten på innpakkingen av 72 små ting til kalenderne. Jeg har allerede begynt på årets julelister. Jeg har aldri klart å holde meg til den samme boka år etter år, men jeg elsker lister. Det å skrive ned hva som skal kjøpes, lages og gjøres gir meg en følelse av å få litt kontroll før desember begynner.

Så er det lysene ute. Det er egentlig mannens prosjekt her i huset, så jeg gleder meg til han har fått alt på plass og huset begynner å se litt mer julete ut. Jeg trenger ikke gjøre alt selv for å sette pris på resultatet.

Julemusikken sniker seg også inn. Jeg hører litt i skjul når juleradioene begynner å spille, og helt åpent resten av desember. Dessuten er det jo en ganske god unnskyldning å være korpsmamma når ungene begynner å øve på julesanger.

Og så kommer julebaksten. Hos oss er det ganske fast at en av de første kalenderlukene inneholder en aktivitet, og julemenn er en av favorittene. Det er en enkel deig, det er bare å kjevle ut og stikke ut figurer, og ungene har alltid vært glad i det.

Barna mine begynner å bli store nå, men de setter fortsatt pris på tradisjonene våre. Vi går gjerne på kino og ser julefilm sammen med søskenbarn og besteforeldre, og det forventes nesten at det skal dukke opp juletrepynt i kalenderen. Etter hvert hadde de så mye av det at de fikk hvert sitt lille juletre på rommet.

Det er kanskje akkurat dette jeg liker best med advent. Det er de samme tingene som kommer tilbake, men ungene forandrer seg underveis.

Og så er det den rolige førjulstiden, da. Den har jeg fortsatt til gode å oppleve helt slik jeg ser den for meg. Kakao, julelys og små rolige øyeblikk høres veldig fint ut. I praksis er desember som regel fullstappet, og vi ligger gjerne litt på etterskudd.

Men vi prøver igjen hvert år. Og kanskje er det nettopp derfor jeg begynner å planlegge tidlig. Ikke bare fordi jeg vil ha kontroll, men fordi jeg faktisk gleder meg.

En av de små tingene som hører med til ventetiden hos oss, er for eksempel kakao på pinne.

Er det for tidlig med julesteming nå? Den kommer snikende..

 Oktober, okt...ember, november, it's time!!! Sto det på en reklame jeg så for noen dager siden. Hvorpå damen begynte å synge en julesang. 

Og hvorenn vi snur oss så skjer det. Halloween er over og frem kommer julen i alle butikker. Noen lurer på om det er for tidlig å henge opp lys ute, andre pynter juletreet. 

Julebrus er godt, og julemarsipan er jo best når den er fersk ?

Eller ødelegger vi julen når vi starter så altfor tidlig. Avisene fylles av artikler om at det er gode grunner til å starte tidlig, folk som starter julen tidlig er lykkeligere. (Og en og annen artikkel om at det er de slett ikke) og selvsagt kronikker om at det ikke er jul før julen er der. 

Felles for mange som starter julepynten tidelig er at de hiver den ut lenge før julen er over. Nyttår. 3. Juledag. Ja, enn dog 25.12 er det noen som rydder bort julen, for de har fått nok av den. 

Da føler jeg man legger for mye fokus på julaften som er dagen med alle gavene. Resten av julen er jo tiden man har til å slappe av og kose seg sammen med familie (eller venner) julen varer mer enn julaften. 

Enhver må nå få pynte så tidlig som de vil, og plukke ned så tidlig som de vil. Men 24-26 er jo selve julen. Romjulen frem til nyttår. Og julen varer helt til påske ? Nei, for der imellommkommer faste, sier sangen. Julen varer nå i alle fall til trettende dag jul. Eller tyvende. Litt uti januar. 

(Jeg er pragmatisk nok til å rydde vekk julen i helgen mellom disse to)

Men jeg pynter til advent altså. Jeg pynter til advent. Jeg pynter ikke til jul, til adventen starter , men jeg pynter til advent. Da er det lilla lys og servietter, fin adventstake, også blir det litt kræsj, for vi bytter til en voksduk som er med julemotiv på det store spisebordet i anledning all bakingen mm i desember.  Vi henger opp julegardiner. Ungene kalender er hvert sitt stort, brodert nissebilde. Det kommer opp andre broderte bilder også, og lyslenker både inne og ute. Det sniker seg inn mer og mer julesteming, til jeg like før jul pynter til jul.

Somregel lille julaften, mens jeg hevder at "når vi pakker det ned skal jeg pakke sånn at vi kan ta frem en kasse pr helg eller pr dag og ikke pynte alt på en gang og i alle fall ikke alt lille julaften. 

Også ender det med det samme neste år. 

For desember er travel på jobb også. For oss begge. Helgene går til en kombinasjon av å kjøpe gaver, vaske huset, bake, rydde huset (hvor mange ganger i desember føler jeg at NÅ har jeg tatt kjøkkenet.....) Og så står jeg der sent på kvelden lille julaften og pynter likevel. I år er det i det minste en lørdag. 

Dette ligger mange uker frem i tid, men jeg kjenner nå som vi har bladd over til november at det kribler litt, det gjør det. Førjulsstemning. 

Så jeg håper dette er året hvor jeg kan få blogget litt flere detaljer. Jeg har rimelig godt dokumentert fårerull/lammerull og syltaflesk/sylte. Et annet mye lest innlegg er det om tennbriketter. 

Men jeg vil ha flere av oppskriftene mine. Mer godteri og kos. 

Og mer tanker, pynt, lister og ideer. 

Det kommer kanskje dryppende litt etter litt. 

Velkommen til julehuset

"Jeg fikk rett og slett lyst til å samle alle mine juletanker her. Kanskje. Time will tell."

Skrev jeg for flere år siden. Og nå går jeg gjennom og oppdaterer denne, litt etter litt. For her har jeg samlet litt juletanker de siste årene, og vil fylle på med litt mer, nå som julestemningen kommer krypende inn på oss. 

Den første juleforberedelsen

 Det er den tiden på året. 

Det er tid for å kjøpe lam. Via min mor kjøper jeg ca et halvt lam ferdig partert. Det kommer i morgen, så i kveld har jeg sjekket. Vi har grovsalt og fint salt og ingefær og pepper. Og fastslått at vi må kjøpe laurbærblad. 

Å åpne den boksen med krydder lukter jul. Det lukter godt. 

Min del av denne jobben er i hovedsak å lage lammerull. Låret og ribba og bogen blir saltet og tørket hos mine foreldre. Voksnere er jeg ikke blitt. Alternativ, vi har ikke noen egnet plass å tørke det, det har pappa sørget for da de bygde hus. Så det ordnes i mitt barndomshjem. Jeg får derved bare "resten".

It's beginning to look a lot like Christmas.....

 Ja, altså, vi har slett ikke begynt å pynte til jul, ikke til advent engang, jeg venter fortsatt på at lysene skal komme opp ute (som i fjor er jeg bortreist de siste dagene før advent og har sagt at jeg håper de er kommet opp når jeg kommer hjem på lørdag) 

Huset er ikke klart til jul, det må ryddes og vaskes, og gjerne vil jeg ha vinduskarmer også (vi driver og bytter vinduer, så det må på plass utforinger og lister) 

Men, jeg har begynt å pakke inn kalendergaver, og henger dem opp på kalendrene etter hvert. Det er et lite logistikk-puslespill å koordinere 3 pakkekalendere så alle får like mye godteri, med små variasjoner på hva (ettersom han med streng ikke kan få tyggis, men de uten streng liker ikke lakris, f.eks), de skal få kino og bakedag på samme dag alle tre, også videre.  

Og nå som det aller mest er kommet opp (som sagt, bortreist noen dager fra i morgen, og dessuten en super-travel helg, så godt å få det gjort)  så har vi altså tre store broderte nissebilder i stua, med ca 20 pakker på hver. Da ser det jo litt julete ut :) 

Juleforberedelser

Forberedelser til jul er i stor grad tradisjoner. Det er lukter. Lyder. Smaker.

Noen kjøper julebrus og kakemenn den uken de dukker opp i butikken. Andre anser det som "forbudt sone" før 1. Desember. Noen spillet julemusikk fra julekanalen begynner sending 24. September, 3 mnd før jul, andre venter lenge.

Jeg har i mange år hatt tradisjon for å spille julemusikk og drikke julebrus en av de siste dagene i november. Når jeg sitter og ordner kalender til ungene. Ettersom vi har fått tre barn så det er 72 pakker og et styr å holde orden på hva som skal hvor og når, har jeg begynt å dele det over flere kvelder. Bonus, mer enn en kveld med julemusikk og julebrus da.

Kalenderpakker ja. Der er det også mye tradisjoner. Noen får sjokolade. Noen får 24 gaver med et budsjett på linje med julegaver. Og andre noe midt imellom. Aktivitetskalender, spiselig, eller stæsj, eller blanding. Ferdig kalender eller hjemmelagd. 

Der fremgikk vel av det jeg skrev at hos oss er det hjemmelagd kalender. Min mor broderte kalender til hver av ungene da de var små, og jeg, med hjelp av min mann, ordner altså 24 små pakker på hver. Noen inneholder en aktivitet, noen er godteri og noen er diverse stæsj. I flere år har vi kjøpt en pakke lego som er fordelt over mange av dagene. Der kommer mannen inn i bildet, han sorterer brikker etter tegningene i passe antall bunker som må henges opp i rett rekkefølge.

Det er mye tradisjon i dette også. Det kommer gjerne en kakeform (ofte fra skuffen) tidlig i desember, som representerer "bakedag", en dag ligger der en lapp om kino, en dag en julekule, som betyr at vi skal pynte juletreet, like før jul en vaskeklut eller minisåpe. Tid for årets julebad (selv om de eldste nå er blitt så store at de trolig tar en dusj eller to etter det også)

En av de tidligste tradisjonene for min del er kjøp av slakt. Et halvt lam som blir til julemat. Det blir lammerull og det blir pinnekjøtt og fenalår. (link til innlegg om rull) Det er litt juks da, for salting og tørking av kjøttet skjer hjemme hos mine foreldre. De har egnet plass til å tørke kjøtt, i ly for regn men med god gjennomtrekk. Det har dessverre ikke vi.

Det neste som følger er julemusikken. Ikke den på radioen, men jeg har to unger i korps, og jeg er nøkkel-ansvarlig /styreleder så jeg henger rundt der på øving og de starter gjerne på julemusikken etter høstferien.

Et år er drømmen å kunne skrive om en ny tradisjon, lefsebakst. Det har vært drømmen siden det året mannen kjøpte seg/meg/oss en takke. Den er nok mest til ham så langt, han har lagd sveler på den. Jeg har gjort et litt forsøk på lefser en gang, noen få, små, ikke helt vellykket. Men håper å få dreisen etterhvert. 

Tradisjoner er det mange av. Det er på mange måter de som GJØR julen til jul.  

Enda er det lenge til jul

 Men tankene begynner å spinne, og utover høsten vil det nok komme flere innlegg fra meg her, med oppskrifter, ting vi lager, tanker og forberedelser. Både fordi et gir meg glede å skrive om det, det er en plass å finne igjen oppskriften mine og det er kjekt å dele  dersom noen andre vil se, både for å kunne henvise noen til bloggen og fordi noen faktisk finner den på google etc. MANGE leser har ikke denne, men for meg er nå hver og en uansett viktig, det er en glede for meg dersom noen her finner noe de leter etter. Enten det er oppskrift på sjokoladetrøfler, inspirasjon til å lage tennbriketter eller noe annet, håper å få på plass litt mer av slikt i løpet av dette året. 

Om noen faktisk leser, legg gjerne igjen en kommentar, og si fra om de er noe jeg skal dele :) 

Ha en fin førjulstid! Selv om det enda er lenge igjen.  

Det er den tiden på året igjen...

 Jeg gleder meg. Jeg kjenner at forventningen bygger seg opp. Listene begynner å danne seg i hodet mitt. På papirer her og der. På pc'en. 

Snart kommer årets lamme-slakt som skal bli julemat, snart begynne korpset å øve på julesanger (rett over høstferien har dirigenten sagt) og  julen begynner så smått å tikke frem i butikkene her og der.

I år skal jeg gjøre et iherdig forsøk på å få tak i Fun Light julebrus-safta, det var utsolgt alle steder i fjor da jeg tenke få tak i den, og ellers blir det mye kos og mye gøy, håper jeg.

Vi skal antakelig ha en laktosefri jul i år, ja, og alle årene fremover. Mistanken er stor om at et av barna våre er laktoseintoreant, vi får nok dette avklart hos legen i løpet av mnd, i mellomtiden leser jeg meg opp på alt som finnes og finner løsninger som må til . 

Jul skal det nå i alle fall bli. Også i år.

Det lukter jul

>

Når jeg tar frem boksen med krydder og julemat-heftet.

Det ligger med feil side opp, det er fårerull jeg skal lage, det står på baksiden.

Men lukten når jeg åpner den boksen.... Åhh, det lukter jul.

Veien videre er en av få ting jeg fakrisk blogget i fjor så det dukumenterer jeg ikke igjen.
Men jeg merker meg at knivsliperen muligens har vært borte lenger enn jeg var klar over, for opplevelsen var i stor grad absolutt helt lik....