Når edderkopper, gresskar og skumle masker er pakket bort, og den siste rest av Halloween-godteri endelig har forlatt huset – da vet jeg at november har kommet. Mang sier at mørket kommer og luften blir klarere.
Nen nei, helt reelt, gresskaret står enda på trappa, kostymene er ikke pakket langt vekk enda og huset bugner over av godteri. Både det ungene ikke har spist opp enda, og alt det som ikke ble delt ut. Jeg tror min mann tar høyde for 3 ganger så mange unger som kommer. i har i hvert fall hvert år godteri frem til jul omtrent. Helt ærlig, jeg bor på Sunnmøre. Mørket kommer definitivt, men luften føles oftere tung og fuktig.
Men juleforberedelsene, de kommer krypende frem. Det begynte så smått allerede før november, da jeg lagde årets lammerull.
Og når vi bikker over i november begynner jeg i større grad å se etter gaver, det dukker snart opp en boks med gavepapir borti et hjørne, en innpakkingsstasjon på enden av spisebordet. Jeg skrur på P7 Klem Jul, bare for å kjenne litt på stemningen. Det føles alltid litt for tidlig, men samtidig akkurat passe. Én julesang, og så er jeg der: i gang med ønskelister, gaveplanlegging og tanker om hva jeg vil kjøpe, lage, bake, og kanskje lage i år som små gaver.
Korpset har begynt å øve på julesanger, og selv om det fortsatt er lenge til konserten, så merkes det: julen nærmer seg. Sakte, men egentlig ganske fort. Egentlig er det ikke så lenge til heller. Julegrantenninga er jo faktisk denne måneden.
For meg handler november om å nyte overgangen. Det er nå vi kan begynne å drømme, uten at det trenger å bli stress og hastverk. Bare små drypp av julestemning, akkurat nok til å glede seg.
