Når skal julen ut? Slik pakker jeg bort julepynten.

Når skal egentlig julen ut? Det finnes det mange meninger om. Noen rydder bort alt før nyttår, andre venter til trettende dag jul, og noen holder fast på gamle tradisjoner helt til tyvendedag.

Her i huset handler det nok mer om når jeg har tid enn om en bestemt dato. Med jobb fra nyttår og utover våren blir julepynten gjerne stående til en helg hvor jeg faktisk har tid til å ta fatt på jobben.

Tradisjonene som styrer datoen

Det finnes mange faste holdepunkter for når julen skal jages ut. Noen av oss er raske og pakker ned alt allerede i romjulen for å være klare til nyttårsfeiringen. Andre følger de gamle tradisjonene.

Trettende dag jul

6. januar, Helligtrekongersdag, har tradisjonelt vært et naturlig tidspunkt å avslutte julehøytiden.

Tyvendedag Knut

13. januar er den gamle datoen som forbindes med ordtaket «Tjuendedag Knut jager jula ut».

Eller når det passer

Og noen av oss tar det i en helg, ettersom det tar tid. Det er definitivt svaret for meg som dessuten jobber overtid "fra nyttår til påske".

Slik pakker jeg vekk julen

Når avgjørelsen først er tatt, begynner jobben med å sortere. Jeg har etter hvert fått et ganske fast system for hvor ting skal ligge.

To esker for 1. advent

Jeg har to dedikerte esker til det som skal opp aller først. Den ene er stor og ganske flat. Den inneholder blant annet de broderte julebildene våre. Disse er brodert av moren min, og de fleste tilhører barna som har fått noen hver til å ha på rommene sine. Det er en tradisjon jeg setter utrolig stor pris på. Et par av bildene er også mine.

I denne esken ligger også barnas pakkekalendere. Det er nesten litt vemodig når julen er over og pakkene er borte, for disse kalenderne er små kunstverk i seg selv. Når alle de 24 pakkene henger på ringene sine, dekker de mye av nissebildet, men etter hvert som desember går, kommer motivet mer og mer frem. Det er en fin måte å se at julen nærmer seg på. Denne esken kommer frem allerede i slutten av november når jeg skal henge opp pakkene. Her ligger også lysestaken til kalenderlyset og andre ting jeg vil ha klart til 1. desember.

I tillegg har jeg en egen kasse merket "første søndag i advent". Her bor blant annet englekoret og andre småting som skaper stemning i vinduskarmene tidlig i sesongen.

Juletrekulene får hver sin plass

Til juletrekulene bruker jeg en smart boks med små "bur" i fire etasjer. Det gir hver kule sitt eget rom og beskytter dem mot støt. Størrelsen på burene er fleksibel, så denne liker jeg veldig godt.

Juletrepynten trenger to esker

Siden vi har veldig mye pynt på juletreet vårt, har jeg to store esker kun til dette. Den ene er altså den med kulene, mens den andre inneholder lys, glitter og alt det andre.

Originalemballasjen får bli

Kuler med egne esker eller spesielle former får beholde originalemballasjen sin, og så samler jeg alle disse i den store juletreesken.

Gjennomsiktige bokser gir oversikt

Der det er mulig bruker jeg gjennomsiktige plastbokser. Det gjør det så mye enklere å få oversikt over hva som er nisser og hva som er juletekstiler uten å måtte åpne alt.

Når alt er pakket ned, er det deilig å ha huset tilbake til normalen. Og når november kommer igjen, vet jeg heldigvis hvor jeg skal begynne. Den første esken som skal frem står allerede klar med alt som skal til for å åpne advent.

Julemenn, eller hvite kakemenn som noen kaller det

Vi er i gang med årets julebakst. Tidlig i desember ligger det ganske fast «vi skal bake julemenn» i kalenderen til ungene, i form av en kakeform. Noen ganger er den ny, andre ganger henter vi en fra skapet. Det viktige er aktiviteten.

Dette er den kakesorten det spises mest av hos oss, og det har hendt mer enn én gang at vi må bake nye før jul. Jeg lager derfor ofte dobbel deig. Det gjorde jeg ikke i år, av diverse årsaker, så vi måtte nok bake nye før jul.

Det spises mange slike i løpet av førjulstiden hjemme hos oss. Mange.

Oppskriften har jeg fått av moren min, som igjen har fått den av sin søster. Det er altså en familieoppskrift, men den går i den usannsynlig lite praktiske måleenheten «en kopp».

Og da mener jeg ikke en standardisert kopp. Det er «den kaffikoppen som var i kjøkkenserviset til tanta mi den gangen for 40 år siden».

Det er jo mildt sagt ikke så lett å bake med. Mengden hjortetakksalt og egg skal stemme, og «ca. en kg hvetemel» skal være nok til å gi en passe deig og få kakene til å heve riktig.

Etter å ha brukt en kopp som førte til at jeg måtte bruke mellom 1,5 og 2 kg hvetemel for å få riktig konsistens, har jeg de siste årene brukt en kopp fra prins- og prinsesseserviset til ungene. Jeg fyller den opp til merket inni, og har målt det til 1,5 dl.

Så oppskriften gjengis herved i desiliter, heller enn «tantes kopp».

Ingredienser

• 3 dl sukker
• 1,5 dl potetmel
• 1,5 dl vann
• 1,5 dl melk
• 1,5 dl flytende margarin
• 1 sammenpisket egg
• 2 ts hornsalt
• ca. 1 kg hvetemel

Slik gjør du

Ha sukker, potetmel, vann, melk, flytende margarin, sammenpisket egg og hornsalt i en bolle.

Tilsett hvetemel litt etter litt. Pass på at du ikke har i for mye.

Kjevle ut deigen og trykk ut kakene. De skal være litt tykke.

Stek ved 175 grader varmluft, to brett om gangen, til de er gylne, ca. 10–12 minutter.

Males med konditorfarge når de er kalde. Eller så har jeg kjøpt mat-tusjer på Panduro som vi har brukt de siste årene, flytende konditorfarge er det jo ikke så mye igjen av i butikkene lenger, og tusj er enklere.

Hjemmelagde tennbriketter.

Det er ganske fast tradisjon at vi lager hjemmelagde tennbriketter til besteforeldrene før jul. Vi har gjort det nesten hvert år, selv om det er noen år siden jeg skrev om det sist. Det gamle innlegget ligger fortsatt her, og det er litt morsomt å se hvor små ungene var da.

Sist gang jeg skrev om det, måtte jeg holde den yngstes ene hånd unna den varme stearinen mens hun hjalp til med den andre. I år kunne hun ordne både rulling, knyting og dypping selv. Det er en av de tingene som plutselig får meg til å merke at ungene ikke er så små lenger.

Og årets produksjon startet egentlig med fjorårets. I boden sto det nemlig fortsatt en gryte full av ferdigrullede aviser som aldri rakk å bli dyppet før julegavene skulle deles ut. Så i år måtte vi gjøre det skikkelig.

Vi bruker gamle aviser, hyssing og rester av stearinlys. Adventslysene fra i fjor brenner jo ikke helt ned. Stearinen smeltes i den dedikerte «offer-gryta» vår, som er gryta som får ta seg av slike prosjekter som jeg helst ikke vil gjøre i den vanlige kjelen.

Når alle tre ungene sitter rundt bordet og ruller, knyter og dypper, er det egentlig ikke selve tennbrikettene som er det viktigste. Det er aktiviteten. Og at de faktisk fortsatt gidder å være med på slike ting.

Jeg har riktignok ansvaret for stearinen, for den skal smeltes, og det tar alltid lenger tid enn jeg tror.

---

Slik lager vi tennbrikettene

Vi har funnet ut at den enkleste metoden ofte er den beste. I stedet for å sanke kongler, baserer vår tennbrikettproduksjon seg på en solid stabel med gamle aviser og litt hyssing. Dette er jo den ultimate gjenbrukstradisjonen, og den yngste elsker å være med.

Metoden er like enkel som den er koselig:

1. Rull sammen: Vi ruller avispapir tett sammen, som små aviskubber, og knyter en hyssing rundt for å holde dem på plass.
2. Smelt stearinen: Stearinrester fra telys og kubbelys får et nytt liv! Vi smelter dem forsiktig i den dedikerte «offer-gryta» i vannbad.
3. Dyping: Rullene dyppes i den smeltede stearinen. De suger til seg akkurat passe mengde til å brenne lenge og vel. Grillspydet på bildet har vært brukt til å hjelpe til litt med å dyppe og plukke opp de som ikke samarbeider helt.
4. Tørking: Deretter får de tørke på et brett. Det passer finfint å ha spist take away-pizza en travel adventsdag ;)

Det beste er at det ikke trenger å være pent! De skal bare brenne.

Julefølelsen som kommer snikende (men ikke helt enda)

Høsten er skikkelig i gang nå. Mørket kommer tidlig, dagene er kortere, og jeg kjenner at kroppen automatisk søker ro og varme. Det er fortsatt høst hjemme hos oss, men tankene mine begynner så smått å trekke mot jul – ikke med pynt og glitter, men med små forberedelser som gjør desember enklere og mer koselig. Denne helgen markerer inngangen til høstferien i vår del av landet, og selv om vi voksne jobber er tempoet roligere når alle fritidsaktivitetene tar en pause. Dessuten skal vi ta noen fridager og en liten tur i slutten av neste uke. 

Ikke tid for julehus ennå

Jeg driver ikke med “tidlig jul” hjemme. Det er altfor tidlig for det. I oktober er det fortsatt høst i huset, inne og ute, og jeg synes det skal få være sånn. Likevel kan jeg godt begynne å tenke smått: hva skal jeg ha klart når vi nærmer oss desember, slik at vi unngår stress?

For meg handler juleforberedelsene tidlig på året om planlegging og små grep. Små ting som å sjekke hva vi har av gavepapir, bånd, pakkelapper og småpynt. Det gjør at jeg kan nyte desember for det det er ment å være: tid sammen med familien, kos, matlaging og ro.

Og å klargjøre huset. Ikke pynte det enda, men rydde og vaske så det er klart til å pyntes. Det er jobben. Pyntingen er kosen.  

Lam og forberedelser til lammerull

Årets (halve) lam er bestilt, og jeg vet ikke helt når det kommer. Kanskje dukker det opp mens vi er bortreist på høstferie – typisk, men ikke noe å gjøre med det. Vi har som vanlig bestilt sammen med mine foreldre og min bror, så da tar de seg av det som skal saltes og tørkes, også fryser de sikkert det andre til vi kommer hjem. Det ordner seg.  

Det viktigste er at jeg vet det snart blir tid for å lage lammerull, og jeg gleder meg til prosessen. Det er en del av forberedelsene som gir forventning og glede, uten å føles stressende. Det lukter godt når jeg tar frem den krydderboksen. Og den beste delen av å lage lammerull er å smake på den for å se om den er passe salt :) Jeg har skrevet om denne prosessen før og det kommer nok et innlegg og bilder fra årets prosess når jeg kommer så langt. Jeg liker å ta vare på gamle tradisjoner, så å få tørket fenalår og pinnekjøtt og lage lammerull og senere syltaflesk (sylte) er noe av det jeg vil ta vare på. Selv om dessverre så tørkes lår og pinnekjøtt (og en utbeinet bog surret sammen, som vi skjærer i skiver og damper med pinnekjøttet, magrere og godt) hjemme hos mine foreldre fortsatt. Vi har ikke klart å få til en egnet tørkeplass, beskyttet mot regn og samtidig nok lufting og gjennomtrekk. Det ble for fuktig der vi prøvde, så vi får tenke videre på den problemstillingen.  Jeg er jo heldig som får det tørket hos mine foreldre da, for all del. Men de blir ikke yngre. 

Mens vi venter, kan jeg gjøre småting som å rydde i fryseren, sjekke krydder, og kanskje notere ned noen tanker om hvor stor lammerullen skal bli i år. Det avhenger litt av hvor mange andre pålegg jeg skal lage og kjøpe til jul, for det er grenser for hvor mye vi spiser. Ungene spiser nesten bare fenalår uansett ;)  

Førjul uten stress

I år har jeg et mål: å slippe stresset i desember. Jeg vil at juleforberedelsene skal være koselige, ikke overveldende. Derfor begynner jeg i den enden som virkelig betyr noe – å få kontroll på småting som legger grunnlaget for hyggelige dager: oversikt over mat, gaver og små prosjekter som lammerullen. Og huset.

Så – er jeg i gang?

Tja. Litt. Ikke med pynt, men med alt som leder frem mot jul på en måte som føles rolig og koselig. Jeg holder fokus på lam og små forberedelser akkurat nå, og lar resten vente litt til. 

Når tiden er inne, vil lammerull-innlegget følge, men frem til da kan jeg bare nyte høstlige kvelder, varm drikke, pledd og små gleder som forbereder oss på en fin desember.

Småting jeg sjekker før julen – inspirasjon og forberedelser

Nok julepapir – men hva med bånd og pynt?

Jeg tok en tur til Rusta for et par dager siden, mest for å kikke, og ble raskt minnet på at vi faktisk har nok julepapir til mange år fremover – takket være 14-åringen som passer på hva jeg har sagt før 😉. Selv om jeg hadde tenkt å bare se… Jeg kjøpte ikke noe, men jeg vet jo at vi må fylle opp med noen ting.

Først og fremst må jeg få sjekket opp hvor mye bånd vi har. Selv om vi har papir nok til flere år, er det alltid greit å vite om vi mangler farger som passer til de ulike gavene. Det gjør vi stort sett alltid. Deretter må jeg se gjennom pakkelapper og små pynteting – det er de små detaljene som kan gjøre gaveinnpakningen ekstra koselig når tiden er inne.

«Tapesjefen» og andre juletradisjoner

Når vi nærmer oss jul og jeg samler en haug med gaver rundt bordet, er det greit at vi har alt på plass. Jeg inkluderer ungene i denne prosessen, det har jeg gjort siden de var små.

De fikk velge papir og bånd til gavene.

De fikk skrive lappene fra de begynte på skolen.

Og en av dem ble «tapesjef».

Lyset som gikk opp for min mellomste da jeg sa at minstemor skulle være tapesjef et år, var ubetalelig:

«Det er jo min jobb?»

«Du har jo lært å skrive», sa jeg.

Ahh. Aha. Og plutselig forstod hun hvorfor storebror skrev lappene mens hun hadde tapen året før.

Gaveinnpakking = kvalitetstid

Nå som ungene er blitt så store, kunne de fint tatt ansvar for hele jobben alene. Men det vil jeg jo ikke. Vi setter på julemusikk, finner frem litt julebrus og noen julekaker – og koser oss sammen. Jeg holder styr på hva som er til hvem, og hjelper til der det trengs med å klippe, holde eller finne løsninger når vi har kuttet feil.

Selv tar jeg en egen runde en kveld de ikke er med, med gaver de ikke skal vite hva som er inni. Men de får ordne gaver til søskenbarn, tanter, onkler og besteforeldre.

Det jeg elsker ved julen

Tradisjonene som følger oss år etter år

For meg handler julen om tradisjonene. Det at vi gjør de samme tingene år etter år, gir en ro og en tilhørighet. Jeg liker følelsen av å vite hva som skal skje, og hvordan små detaljer som julekaker, lys og pynt binder sammen fortiden med nåtiden.

Det er heller ingen tvil om at dette er noe jeg har brakt videre til neste generasjon. Mine tre barn setter også stor pris på tradisjoner. Alt fra at pynten skal stå der den pleier å stå, til at de små overraskelsene i kalenderen følger mønsteret de kjenner. Hos oss kan uttrykket «vi pleier jo å…» like gjerne brukes om noe vi har gjort én gang før. Har vi gjort det to år på rad, da er det definitivt en tradisjon.

Tid sammen med familien

Jeg elsker også den tiden vi får sammen som familie. Når hverdagens stress roer seg ned, og vi kan samles rundt bordet, spille spill eller bare nyte stillheten sammen.
Julen er tid for familie. For meg, som både har en stor slekt og en tett familie, betyr det også tradisjonelle samlinger med folk både før, under og etter jul. Og jeg setter stor pris på hver eneste en.

Stemningen som skapes

Så er det stemningen. Lukten av julebakst og klementiner, synet av tente lys i vinduene, musikken som fyller rommet med minner fra barndommen. Alle disse små tingene som bygger opp til en helhetlig følelse av fred og glede.

Det er noe helt eget ved å komme opp i stua en mørk morgen og se stjerna, lyslenken og juletreet lyse opp. Og luktene – julebakst er alltid koselig, men duften av pinnekjøtt på julaften setter den ultimate stemningen for meg.

Håpet og roen i mørketida

Til slutt handler det om håp og ro. Når alt er klart, huset er pyntet og lyset glitrer i mørket utenfor, da kjenner jeg en indre ro som jeg sjelden opplever ellers i året. Det er som om julen minner meg på hva som virkelig betyr noe.

Men før vi kommer dit, er det mye som skal skje. Det skal ryddes og vaskes, handles og pakkes, bakes og kokes, pyntes og organiseres. Det er juleavslutninger og julekonserter. Alt dette er koselig i seg selv (med unntak av rydding og vasking, kanskje), og jeg setter stor pris på både korpset på julegrantenningen og kulturskolens julekonsert. Men travelt, det er det.

Så når julefreden endelig senker seg, da senker jeg skuldrene. Da puster jeg ut. Og elsker den roen som fyller huset.

En spesiell tid – hver gang

Derfor elsker jeg jula. Den gir meg en kombinasjon av minner, nærhet, stemning og ro. Og selv nå, lenge før desember, kjenner jeg på forventningen. Julen er en tid som alltid vil være spesiell for meg.

Og ekstra spesielt for oss siden 2015.

Desember 2015 gikk jeg høygravid med termin første halvdel av januar og tenkte at det ville være fint om ungen ventet til etter nyttår i alle fall. Men babyer har det med å komme når de kommer. Som minstemor sier "jeg ville jo møte bestemor". Svigermor feiret jul med oss det året. 

Julen er og blir nok favoritt - høytid. 

Det jeg gleder meg til når advent nærmer seg

Førjulstiden nærmer seg, og jeg merker at forventningene begynner å snike seg inn. Det er noen helt bestemte ting jeg gleder meg til hvert år, og noen av dem handler mer om tradisjon enn om selve julen.

Den første søndagen i advent er en av dem. Tenn lysene, finne frem adventsstaken og se at ungene fortsatt blir litt ekstra forventningsfulle. Og så er det den årlige testen på hvor mange som faktisk husker teksten på første verset.

I år betyr første søndag i advent også starten på innpakkingen av 72 små ting til kalenderne. Jeg har allerede begynt på årets julelister. Jeg har aldri klart å holde meg til den samme boka år etter år, men jeg elsker lister. Det å skrive ned hva som skal kjøpes, lages og gjøres gir meg en følelse av å få litt kontroll før desember begynner.

Så er det lysene ute. Det er egentlig mannens prosjekt her i huset, så jeg gleder meg til han har fått alt på plass og huset begynner å se litt mer julete ut. Jeg trenger ikke gjøre alt selv for å sette pris på resultatet.

Julemusikken sniker seg også inn. Jeg hører litt i skjul når juleradioene begynner å spille, og helt åpent resten av desember. Dessuten er det jo en ganske god unnskyldning å være korpsmamma når ungene begynner å øve på julesanger.

Og så kommer julebaksten. Hos oss er det ganske fast at en av de første kalenderlukene inneholder en aktivitet, og julemenn er en av favorittene. Det er en enkel deig, det er bare å kjevle ut og stikke ut figurer, og ungene har alltid vært glad i det.

Barna mine begynner å bli store nå, men de setter fortsatt pris på tradisjonene våre. Vi går gjerne på kino og ser julefilm sammen med søskenbarn og besteforeldre, og det forventes nesten at det skal dukke opp juletrepynt i kalenderen. Etter hvert hadde de så mye av det at de fikk hvert sitt lille juletre på rommet.

Det er kanskje akkurat dette jeg liker best med advent. Det er de samme tingene som kommer tilbake, men ungene forandrer seg underveis.

Og så er det den rolige førjulstiden, da. Den har jeg fortsatt til gode å oppleve helt slik jeg ser den for meg. Kakao, julelys og små rolige øyeblikk høres veldig fint ut. I praksis er desember som regel fullstappet, og vi ligger gjerne litt på etterskudd.

Men vi prøver igjen hvert år. Og kanskje er det nettopp derfor jeg begynner å planlegge tidlig. Ikke bare fordi jeg vil ha kontroll, men fordi jeg faktisk gleder meg.

En av de små tingene som hører med til ventetiden hos oss, er for eksempel kakao på pinne.

Julehuset 2025 er offisielt åpnet.

 

Så var dagen her! I dag åpner årets juleblogg, og jeg kjenner det kribler litt ekstra i magen. Dette er starten på en ny høst med juleforberedelser, idéer og små drypp av stemning som jeg gleder meg til å dele.

For meg er julen mer enn bare desember. Det er forventning, tradisjoner og de små øyeblikkene som bygger seg opp gjennom hele høsten. Det kan være å finne fram en duk, bake boller på en helt vanlig tirsdag, eller bare sette seg ned med en kopp kakao og en lyslenke og kjenne at nå er det faktisk på vei. Jeg begynner ikke å pynte før det nærmer seg advent. Men julestemningen kan jeg like godt kjenne på i oktober. Hvorfor ikke ?

Her på bloggen blir det litt av hvert: små prosjekter, gamle minner, enkle tips og alt det som gjør at jeg selv får den gode følelsen. Ikke alt blir perfekt, men alt blir ekte, og det er jo sånn julen også er.

Jeg håper du vil følge med og finne litt inspirasjon underveis, eller bare kjenne at det er godt å ha et sted hvor jula får lov å snike seg inn litt tidligere enn ellers.

Så da sier jeg bare: velkommen inn – og velkommen til julebloggen 2025!

Det er noe litt rart med det.

 Men på denne tiden av året, så gjør jeg ting jeg vanligvis ikke gjør. Jeg finner frem boksen med krydder som nesten ikke er rørt siden i fjor på denne tiden. Denne her.

 Og jeg funderer litt på hvordan det har seg at denne ble krydder -boksen min, denne jeg ikke kan huske som noe annet. Men åpenbart inneholdt den engang havreflarn. 

 

På denne tiden av året så synes jeg det er helt naturlig å finne frem krydder som allehånde og ingefær og nellik.  Jeg salter på kjøtt. Resten av året er det ikke sånn at jeg har en bolle i kjøleskapet med kjøtt til salting, men akkurat nå  er det naturlig, jeg tar det ut daglig og snur på det og strør på mer salt. Det er nok salt nok nå, så jeg får koke det opp og lage noe suppe eller lapskaus eller noe sånt, eller fryse det, men det er bare på denne tiden slikt er naturlig for meg, så det er best å lage noe av det før det forsvinner i fryseren. 

Er det bare meg? Eller er det vanlig at man går litt tilbake til gamle skikker sånn i juleforberedelsene? Resten av året serveres ris, pasta og nudler oftere enn poteter, og å salte på kjøtt? Bruke laurbærblad, eller allehånde? Det er bare i julens oppskrifter her i huset. 

Årets fårerull.

 Ja, da ligger den i saltlake og i løpet av uka skal den prøvesmakes. 

Selve prosessen med å lage den har jeg blogget med bilder før. 

Pressa som jeg omtaler er denne 

>

Hvor den ene skruen går lett rundt bare man dytter litt på den, og den andre må skrus runde for runde med motstand, de er altså i sin relativt identiske utforming en bitte liten halv millimeter ulike.

Og så er den lagt i saltlake, 2 liter vann, knapt 300 gr grovsalt og en ss sukker samt noe laurbærblad. 

>

Den ser litt rar ut der den ligger i en nettingstrømpe kjøpt på rull på apoteket, tykkelse arm. Jeg har i senere år også fått tak i sånn strikk -strømpe som butikkene bruker men denne rullen var litt tynn, så jeg valgte bruke av denne gamle. Det er ikke mange årene igjen av den. 

Jeg snur den daglig og smaker på den etter 2-3. døgn, normalt er den klar etter 4-5. Da er den litt salt, blir på en måte litt mindre salt av å fryses. Så vi pakker i vakuum og fryser til det er nærmere jul. I løpet av uken. 

Den første juleforberedelsen

 Det er den tiden på året. 

Det er tid for å kjøpe lam. Via min mor kjøper jeg ca et halvt lam ferdig partert. Det kommer i morgen, så i kveld har jeg sjekket. Vi har grovsalt og fint salt og ingefær og pepper. Og fastslått at vi må kjøpe laurbærblad. 

Å åpne den boksen med krydder lukter jul. Det lukter godt. 

Min del av denne jobben er i hovedsak å lage lammerull. Låret og ribba og bogen blir saltet og tørket hos mine foreldre. Voksnere er jeg ikke blitt. Alternativ, vi har ikke noen egnet plass å tørke det, det har pappa sørget for da de bygde hus. Så det ordnes i mitt barndomshjem. Jeg får derved bare "resten".

Vi har kjøpt nytt juletre :)

 Ja, nytt juletre er i hus.  

Det har stått på lista noen år, * Vurdere om vi skal ha nytt juletre. Det ble endret til i år, vi måtte ha nytt juletre. Det som skjedde 23.12.2021 utpå kvelden når vi skulle pynte juletre var nemlig at vi satte det opp, det var litt skjevt, så jeg jeg tok tak for å rette det opp.... og knakk det. 

Det var for sent å gjøre noe med tanken på innkjøp av nytt tre for den julen, så det ble spjelket med blomsterpinner/bambuspinner og gaffatape.  Og godt med glitter og lys og pynt så kunne man neeeeesten ikke se det.  At det så ut til at treet skulle tippe over (for jeg fikk jo ikke egentlig rettet det opp...) bidro ikke til et omtimalt helhetsinntrykk, og da den ene lyslenka i løpet av jula takket for seg, ble det helt klart at vi skal ha en del nytt til julen 2022.

Hageland hadde 30% på julepynt inkl juletrær tom i dag, så da benyttet vi oss av muligheten. Det er et hav av juletrær å velge mellom på Hageland.  Og innerst i lokalet står det et lite uvalg trær uten innlagte lys.  

Utvalget er ikke så stort, og vi valgte det peneste. Dyreste, men tross alt billigere enn tilsvarene inkludert lys. Røldal deluxe 210 cm uten lys.  

Jeg har en god gammel lyslenke med 12  lys med klype til å feste på treet, i gul og rød og grønn, og muligens har vi en blå pære også, har hatt det i alle fall. 

Også har jeg tenkt å ha på en sånn lyslenke med mange farger. 

Helt hvor lang den skal være, om det er denne med 240 lys eller jernia sin med 1000 lys, det får vi se, det aner meg at den hadde 100 eller 200 den som sluttet å lyse i fjor, så  240 holder sikkert.  Lys skal det bli, og fest skal det bli. Den skal ikke blinke eller pulsere elle skifte farge altså, men være multifarget. 

Da blir i alle fall juletreet 2022 penere enn det har vært på noen år.  Og med all den gode gamle julepynten likevel, pynt jeg har hatt siden jeg var jentunge, pynt ungene har laget, og pynt vi har fått oppgjennom årene. Det ble noe tynnere i pynten på treet vårt når ungene fikk egne juletrær på rommene sine for et par år siden, da tok de med seg den pynten de hvert år har fått i julekalenderen sin. Så juletrepynt er stadig på ønskelista vår det. Fine små skatter.  

Men da er i alle fall en ting på den store to-do listen før jul krysset av. Vi har kjøpt nytt juletre.   

Juleforberedelser

Forberedelser til jul er i stor grad tradisjoner. Det er lukter. Lyder. Smaker.

Noen kjøper julebrus og kakemenn den uken de dukker opp i butikken. Andre anser det som "forbudt sone" før 1. Desember. Noen spillet julemusikk fra julekanalen begynner sending 24. September, 3 mnd før jul, andre venter lenge.

Jeg har i mange år hatt tradisjon for å spille julemusikk og drikke julebrus en av de siste dagene i november. Når jeg sitter og ordner kalender til ungene. Ettersom vi har fått tre barn så det er 72 pakker og et styr å holde orden på hva som skal hvor og når, har jeg begynt å dele det over flere kvelder. Bonus, mer enn en kveld med julemusikk og julebrus da.

Kalenderpakker ja. Der er det også mye tradisjoner. Noen får sjokolade. Noen får 24 gaver med et budsjett på linje med julegaver. Og andre noe midt imellom. Aktivitetskalender, spiselig, eller stæsj, eller blanding. Ferdig kalender eller hjemmelagd. 

Der fremgikk vel av det jeg skrev at hos oss er det hjemmelagd kalender. Min mor broderte kalender til hver av ungene da de var små, og jeg, med hjelp av min mann, ordner altså 24 små pakker på hver. Noen inneholder en aktivitet, noen er godteri og noen er diverse stæsj. I flere år har vi kjøpt en pakke lego som er fordelt over mange av dagene. Der kommer mannen inn i bildet, han sorterer brikker etter tegningene i passe antall bunker som må henges opp i rett rekkefølge.

Det er mye tradisjon i dette også. Det kommer gjerne en kakeform (ofte fra skuffen) tidlig i desember, som representerer "bakedag", en dag ligger der en lapp om kino, en dag en julekule, som betyr at vi skal pynte juletreet, like før jul en vaskeklut eller minisåpe. Tid for årets julebad (selv om de eldste nå er blitt så store at de trolig tar en dusj eller to etter det også)

En av de tidligste tradisjonene for min del er kjøp av slakt. Et halvt lam som blir til julemat. Det blir lammerull og det blir pinnekjøtt og fenalår. (link til innlegg om rull) Det er litt juks da, for salting og tørking av kjøttet skjer hjemme hos mine foreldre. De har egnet plass til å tørke kjøtt, i ly for regn men med god gjennomtrekk. Det har dessverre ikke vi.

Det neste som følger er julemusikken. Ikke den på radioen, men jeg har to unger i korps, og jeg er nøkkel-ansvarlig /styreleder så jeg henger rundt der på øving og de starter gjerne på julemusikken etter høstferien.

Et år er drømmen å kunne skrive om en ny tradisjon, lefsebakst. Det har vært drømmen siden det året mannen kjøpte seg/meg/oss en takke. Den er nok mest til ham så langt, han har lagd sveler på den. Jeg har gjort et litt forsøk på lefser en gang, noen få, små, ikke helt vellykket. Men håper å få dreisen etterhvert. 

Tradisjoner er det mange av. Det er på mange måter de som GJØR julen til jul.  

God nyttår

 Ja, da er 2021 historie og vi er i gang med 2022

Jula 2021 ble hos oss litt som de siste årene, delvis på etterskudd, så en del av de planlagte førjulsblogginnleggene kommer nok litt sånn etterskuddsvis de også, men her kan man tilbakedatere, det er hakket vanskeligere i virkeligheten ;) 

Jeg har jo bilder og planlagte innlegg i hodet av bakst og matlaging og tradisjoner og pynt og juleverksted, så i alle fall noen av dem håper jeg å få på plass.  (Edit: Nope, men 2022 er en ny sjangs) 

Men, her i huset er det jul enda.  Juletreet står i all sin.... vel, fravær av prakt. (tema for eget innlegg, men stikkord: Det KNAKK lille julaften. Og den mest lyslenka med mange små lys, lyser ikke lenger) 

Uansett er det nå i alle fall fortsatt nisser i trappa og på hyller og skap og i vinduene, det er juleduker og lys i vinduene og ja, det er fortsatt jul. For jula ender ikke ved nyttår, slik flere og flere gjør, de rydder ut jula i nyttårshelgen. Men jeg lar den stå. Om det blir til 13. dag jul eller 20. dag jul, eller ofte helga mellom disse, den får i alle fall stå litt lenger. Det er litt koselig. Men jeg merker at den er litt over likevel, det er ikke like naturlig med juleservise, det er ikke lenger naturlig for meg å henge på meg en julenål. For det er jo januar. 

Og en grunn til at jula ofte pakkes vekk i helga mellom 13. og 20. dag jul er rett og slett at en hverdag har jeg ikke tid til å pakke vekk jul. Det er for det første ganske mye jobb, og for det andre så er januar = overtid for en regnskapsfører som meg. Men jeg jobber svært lite i helgene, da prioriterer jeg ungene.  Og altså huset.

Men, i alle fall godt nyttår! 

Det er den tiden på året igjen...

 Jeg gleder meg. Jeg kjenner at forventningen bygger seg opp. Listene begynner å danne seg i hodet mitt. På papirer her og der. På pc'en. 

Snart kommer årets lamme-slakt som skal bli julemat, snart begynne korpset å øve på julesanger (rett over høstferien har dirigenten sagt) og  julen begynner så smått å tikke frem i butikkene her og der.

I år skal jeg gjøre et iherdig forsøk på å få tak i Fun Light julebrus-safta, det var utsolgt alle steder i fjor da jeg tenke få tak i den, og ellers blir det mye kos og mye gøy, håper jeg.

Vi skal antakelig ha en laktosefri jul i år, ja, og alle årene fremover. Mistanken er stor om at et av barna våre er laktoseintoreant, vi får nok dette avklart hos legen i løpet av mnd, i mellomtiden leser jeg meg opp på alt som finnes og finner løsninger som må til . 

Jul skal det nå i alle fall bli. Også i år.

Velkommen til julehuset 2019

Ja, det er nå enda en stund til jul, men nå vekker jeg julebloggen til live. Planen var 1.9 men hey, 5.9 fungerer også.

Jeg begynte så smått med denne bloggen i fjor, men planen er å fylle den med mye mer i år. Med oppskriter og ideer til julekos og julegodt, med tradisjoner og tanker og hva vi gjør.

Ja, det er lenge til jul, men jeg elsker jul og jeg liker å begynne å tenke og planlegge tidlig. Det hindrer ikke i det hele tatt at jeg handler julegaver i desember eller vasker stuegulvet lille julaften sent på natt, her finner du ikke at juelgavene er ferdig pakket i oktober, men at tankene begynner å surre rundt jul og juleforeberedelser likevel, at listene utarbeides, og ja at bloggen våkner til liv.

Lister ja, jeg er listoman. Jeg elsker lister, jeg trenger lister, jeg lager lister, masse lister. Gjøreliste, vaskeliste, gaveliste, kalendergavelister, handlelister...

Å, jeg gleder meg til jul og førjulstid. De siste årene har jeg slitt litt med å finne førjuls-stemningen. Selve julen koser meg meg, men den går så fort. Jeg har derimot slitt med julestemningen før jul. For vi har liksom løpt fra ting til ting som måtte gjøres. Og huset må vaskes samtidig som det skal pyntes og det må ryddes før det kan vaskes og innimellom er det julekonserter over en lav sko. Jeg har barn i kor og i korps ;)

Så i år er tanken å være litt med ajour med huset, og gjerne handle gavene i grei tid og ikke minst få pakket dem inn i tide, sånn at selv om vi løper fra julekosert til julekonsert så skal vi helst puste litt innimellom og kjenne på julestemingen og kosen :)

Hjemmelagde tennbriketter

Ja, vi har som tradisjon å lage tennbriketter som julegave, og så også i år.

 Vi begynte med å klippe.
Klippe-klippe-klippe-klippe.

Avispapir i passe bredde. Litt på skrå her og der ble det, men det går fint.

Kjekt å ha fått ungene så store at de hjelper til

 Deretter rulle og knytte hyssing rundt.

Det å knytte hyssing rundt uten at det ruller seg ut igjen krever litt øving, men teknikken kom seg etterhvert.

 Det ble en god rull av de tre avisene vi fant oss.
Underveis gikk en og annen unge litt lei, men de kom tilbake etterhvert og alle strimlene ble rullet.

 Sånn ca med en avis igjen kom jeg på at denne delen av prosessen tar litt lenger tid enn jeg egentlig tenker, å smelte stearin.

Det gikk enda litt treigere når jeg i starten gjorde som jeg gjorde i fjor ig hadde det i vannbad i vannbad, fordi jeg ikke vil ha stearin i wok'en min, men så kom jeg på at jeg har noen gryter som uansett skal kastes, slipp-belegget har sluppet, for å si det sånn, så vi byttet teknikk etter at dette bildet var tatt, som de neste bildene viser.

Her er det mest lilla, konsekvent ender vi med at restene av fjorårets adventslys går til dette.

 Dyppe, dyppe. Dekke avispapiret godt med stearin.

Denne delen fikk alle tre barna være med på, yngstemor på nesten tre selvsagt med påholden hånd. Påholden begge hender, både den som dyppet og den som ikke skulle ta på noe varmt...

Dette er så mange som var ferdig dyppet da jeg og nevnte nesten-treåring tok kvelden, far og de to store tok seg av resten. Alle ble dyppet og fikk ligge og renne av seg før trådene ble klippet litt kortere. Derved gjenstår bare å fordele dem i poser og pakke inn til jul :)

Et hyggelig lite juleverksted på en mandagskveld.

Årets syltaflesk!

 Ja, da var endelig årets syltaflesk laget. Kan du lage rull kan du lage sylte sier det gamle oppskriftsheftet mitt, eller er det motsatt?

Det fant jeg nå ikke i går, men fremgangsmåten kan jeg og krydderblandingen fant jeg oppskriften til på matprat (der sto nå hva jeg skulle gjøre også.

Blant annet står der at man tar utgangspunkt i 1 kg buklist eller sylteflesk.

Ja, eller i mitt tilfelle, noe som er solgt som svineribbe men det var 4 bein i det ene hjørnet, så¨reelt sett snakker vi buklist i all hovedsak. På 2,8 kilo.

Ja, stort syltaflesk. Både jeg og ungene er veldig glade i det, så det går en del av det, særlig før jul. Ja, for dette kommer vi til å spise av i alle adventshelgene i alle fall. Egentlig koser vi oss med det det meste av desember. Når selve jula kommer går det aller mest i spikkekjøtt likevel.

Og etter den jobben, det er en anelse tungt å surre et så stort syltaflesk, unnet jeg meg årets første julebrus! Det smakte!

Og i morgen, da begynner jeg å pakke kalendergaver. Det burde jeg helst begynt med for flere dager siden, men det er leggetid nå kjenner jeg.

Det gjenstår å koke det i morgen, et døgn i press og noen døgn i saltlake før vi skal begynne å smake!

Den beste delen av å lage julemat... smaketiden

Ja, da var den dagen kommet, at rullen var moden for smaking. Det er den beste tiden, og aller best er det jo om en begynner å smake litt før den er klar så man "desverre" må legge den tilbake og prøve igjen i morgen.

 Som en kan se en ganske liten rull, men god var den og det er det viktigste. Nå er den pakket inn og frosset ned til jul.

Gleder meg :)

Hjemmelaget fårerull

Vel, i alle fall begynt. Den skal kokes og presses og saltes før den er klar da.

Jeg kjøper et halvt lam til jul. Det er jo ikke så mye, men det er nok for oss som ikke egentlig ikke spiser særlig mye lam utenom akkurat til jul. Og jeg skulle gjerne skrytt av at jeg hadde lår og side på salt før tørking. Det har jeg nok også, men realiteten er at det er min far som tar seg av den delen, i år også. Jeg fikk bare med meg hjem resten.

Og i "resten" er det jo en svange. Slagside. Jeg liker fårerull, men familien i sin helhet spiser egentlig mest sylte og fenalår, så den rullen blir nå ofte til overs. Så jeg har ikke laget rull på noen år. Men, i år bestemte jeg meg for å lage en liten en.

Den endte enda mindre enn jeg hadde tenkt, så vi får vurdere om den skal bli bittelitt  større neste år. Jeg delte rett og slett av deler av svangen så jeg har laget fårerull av en halv svange, og ikke stappet den veldig full.

 Det første jeg gjorde var å fjerne "alt" av synlig fett og hinner. Jeg vet at det som synes nå, det synes veldig når det er kokt, og jeg er ikke veldig glad i fett i maten.

Det er en jobb som kan være litt enklere å gjøre om kniven er litt skarpere enn min var, men egentlig ligger det mye i lag mellom kjøttet så jeg lot fingrene jobbe mye, gli mellom hinner og kjøtt og løse det fra hverandre. Og vips, før jeg visste ordet av det hadde jeg plutselig rulleskinnet fritt fra kjøttet. Det var ikke helt etter intensjon så vi får se hvordan det går. Jeg drysset litt gelatin på før jeg begynte med kjøtt og krydder og håper det sitter.

Krydderblandingen har jeg i en pose fra i fjor, men oppskriften jeg tilsetter er:

0,5 ts pepper

0,5 ts malt Ingefær 

1,5 ss salt

1 ts sukker 

2,5 ts gelatinpulver.

Jeg bruker så mye som jeg synes føles naturlig og resten er i posen til neste år. 

Jeg tar som regel frem julematheftet fra matprat/opplysningskontoret for kjøtt når jeg driver med dette, men i år har jeg faktisk bare tatt det fra husken. (og en liten tekstmelding til mamma...) Heftet kommer nok frem når jeg skal til med saltlake i morgen da

Jeg la lagvis med kjøtt og krydder mellom lagene, på rulleskinnet og brettet den andre delen over og sydde sammen. Minirull, virkelig. Jeg pleier å ende med en diger stappet sak som nok er tre ganger så stor som denne, om ikke mer. Virkelig behersket meg år. Kanskje litt vel mye.

 Men altså, sydd.

Vanligvis trer jeg den inn i tubegas (tykkelse for arm/fot) men det ville nok vært for løs denne gangen, om det da ikke var for at jeg er tom for det uansett. Så da prøver jeg meg uten, derav meldingen til mamma.

Julematheftet mitt sier "kan du lage rull kan du lage sylte", men akkurat her skiller det seg. Jeg syr ikke i svor, men lammeskinnet er greit å sy.

Jeg skal heller skaffe ny tubegas til jeg skal lage syltaflesk til jul, men det tar jeg nærmere jul, ingen hast. De siste årene har jeg vel egentlig laget det sånn like før jul at det bare er klart akkurat til jul, det er litt sånn deilig førjulstid å begynne å smake "om den er salt nok"...

 Så uten tubegas ble det surring da. Tettere enn vanlig, jeg surrer jo alltid, men surret tettere i dag. Blir spennende å se hvordan dette går, men det går nok helst bra.

Nå hviler den i kjøleskapet, i morgen skal jeg salte den, så presse den og så i saltlake noen dager før jeg legger den i fryseren frem til jul.

Saltlake koker jeg med grovsalt og bør kanskje oppdatere her i morgen med hvor mye salt og vann når jeg har sjekket det, for nå er jeg rimelig klar for senga. Saltlake kan vente til i morgen.

Update:

Etter et lite døgn i kjøleskapet så krydderet får trekke inn i kjøttet koker jeg rullen. Som reelt er at den skal trekke på 90 grader i halvannen time. Eller mer når den er tykk, så trolig trenger ikke denne så lenge heller. Og så skal den i press. Jeg har presse så det er greit.

I dag har jeg også kokt saltlake. 550 gr grovsalt og 2 ss sukker på 4 liter vann, men jeg laget bare halvparten. Altså av 2 liter vann. Og noen laurbærblad. Den gryta er satt ut for at saltlaken skal bli kald til rullen er ferdig presset i morgen.