Velkommen til Julehuset, Taras Juleblogg.

Her vil jeg forsøke å samle litt oppskrifter på mat og kaker og godteri, litt julestemning og tradisjoner. Det er ikke så mye her enda, men det kommer litt etter litt

mandag 3. januar 2022

God nyttår

 Ja, da er 2021 historie og vi er i gang med 2022

Jula 2021 ble hos oss litt som de siste årene, delvis på etterskudd, så en del av de planlagte førjulsblogginnleggene kommer nok litt sånn etterskuddsvis de også, men her kan man tilbakedatere, det er hakket vanskeligere i virkeligheten ;) 

Jeg har jo bilder og planlagte innlegg i hodet av bakst og matlaging og tradisjoner og pynt og juleverksted, så i alle fall noen av dem håper jeg å få på plass. 

Men, her i huset er det jul enda.  Juletreet står i all sin.... vel, fravær av prakt. (tema for eget innlegg, men stikkord: Det KNAKK lille julaften. Og den mest lyslenka med mange små lys, lyser ikke lenger) 

Uansett er det nå i alle fall fortsatt nisser i trappa og på hyller og skap og i vinduene, det er juleduker og lys i vinduene og ja, det er fortsatt jul. For jula ender ikke ved nyttår, slik flere og flere gjør, de rydder ut jula i nyttårshelgen. Men jeg lar den stå. Om det blir til 13. dag jul eller 20. dag jul, eller ofte helga mellom disse, den får i alle fall stå litt lenger. Det er litt koselig. Men jeg merker at den er litt over likevel, det er ikke like naturlig med juleservise, det er ikke lenger naturlig for meg å henge på meg en julenål. For det er jo januar. 

Og en grunn til at jula ofte pakkes vekk i helga mellom 13. og 20. dag jul er rett og slett at en hverdag har jeg ikke tid til å pakke vekk jul. Det er for det første ganske mye jobb, og for det andre så er januar = overtid for en regnskapsfører som meg. Men jeg jobber svært lite i helgene, da prioriterer jeg ungene.  Og altså huset.

Men, i alle fall godt nyttår! 

onsdag 8. desember 2021

Julemenn (eller, hvite kakemenn som noen kaller det)

 

Vi er igang med årets julebakst, det er ganske fast at første helga i desember ligger det  "vi skal bake julemenn" i kalenderen til ungene, i form av en kakeform. Noen ganger nye, noen ganger henter vi fra skapet, det viktige er aktiviteten.  Dette er den kakesorten det spises mest av hos oss, og det  har hendt mer enn en gang at vi må bake nye til jul. Klok av skade lagde jeg dobbel deig. Om det holder til jul, vil tiden vise.                                                                                                                                      Oppskriften har jeg fått av min mor som har fått av sin søster, ja, en familieoppskrift, som går i den usannsynlig lite praktiske måleenheten "en kopp" som er definert som "den kaffikoppen som var i kjøkkenserviset til min tante dengang for 40 år siden" Det er jo mildt sagt ikke så lett, og det bør være ca rett sånn at mengden hjortetakksalt og egg, samt "og ca en kg hvetemel" gir en passe deig og hever rett.  Etter å ha brukt en kopp som medførte at jeg brukte mellom 1,5 og 2 kg hvetemel for å få rett konsistens har jeg de senere år arbeidet meg frem til å ta en kopp fra prins/prinsesse-serviset til ungene, og bruke opp til det merket inni. Det er i år målt til å tilsvare 1,5 dl så oppskriften gjengis herved i dl heller enn "tantes kopp"

3 dl sukker

1,5 dl potetmel

1,5 dlvann

1,5 dl melk

1,5 dl flytende margarin

1 sammenpisket egg

2 ts hornsalt

Ca 1 kg hvetemel




Ha sukker, potetmel, vann, melk, flytende margarin, pisket egg og hornsalt i bollen.


Tilsett hvetemel, pass på å ikke ha i for mye.


Kjevle ut deigen, og trykk ut kakene


De skal være litt tykke.


Stekes ved 175 grader, varmluft, 2 brett om gangen til de er gylne, 

ca 10 – 12 min.


Males med konditorfarge når de er kalde.



Vi har ikke kommet så langt som å male dem med konditorfarge, DET skjer ofte noe nærmere jul, evt med runde to av baksten...

Årets er laget laktosefri og vi merker ingen forskjell. 
Utover at mellomste derved ikke klager på magevondt. Som jo er ganske viktig. Siden sist jul (eller. Siden når? Hvem vet?) tror vi nemlig hun har blitt laktoseintolerant 



tirsdag 7. desember 2021

Fake it till you make it?

 Jeg går i år som andre år stort sett i røde gensere i desember (Jeg har et utvalg røde og rødlige gensere i ull etter hvert) og alltid med julenål. Ofte også juleøredobber. Det er ikke deg uten, sa en kollega i morges. Nei, det er ikke det. Jeg har alltid det.  

Også i år. 

Men jeg kan ikke is at julestemningen ligger tykt rundt meg for tiden. Av ymse årsaker fikk jeg ikke benyttet meg av de to dagene jeg pleier handel de aller fleste julegavene. Vi har faktisk nesten ikke begynt på julegavene enda. Vi har bakt et slag med julekaker. (Bilde og oppskrift burde komme, kommer kanskje en dag?) Der stoppet det.  

Jeg hadde planer om mange fine juleaktiviteter og en kraftig utvidelse av denne bloggen i år. Men, tid og kapasitet har ikke strukket til, og vi er vel mer på etterskudd enn noen gang før.  Det gjenstår en god del rydding, så godt som all vasking, baking og handling. innpakking og julekort og pynting. 

Men jul skal det bli. På et vis, i år også.

Og i mellomtiden. Fake it till you make it. Jeg går omkring med min julepynt, hører på julemusikk og venter på at julestemningen skal dukke opp. 

Jeg kjente brått på den et lite øyeblikk tidligere i dag da, det var jo noe å ta med seg :) 


Stressa, på vei hjem fra jobb litt senere enn jeg burde, får jeg en telefon fra et ukjent telefonnr.

"Er jeg kommet til 'navnet mitt'?" spørr han.

Ja.

Har du mistet lommeboka di? Kjapt trykker jeg på jakke lomma. Ja.

Har du vært xxxx-sted i dag?

Ja. Jeg jobber der.

Jeg legger den inn på butikken i første etg, sa han.

Jeg takket. Han la på.

Jeg ringte mannen. Jeg skulle jo hente på Sfo som stengte om 19 min. Og jeg var 13 min unna. Men måtte jo snu om jeg skulle kunne handle middag. Da rakk jeg ikke Sfo

Greit. Mannen sittet på hjemmekontor. Sikkert i et møte men han får da hentet henne. Så da fikk jeg snudd i neste rundkjøring og reist tilbake og hentet lommeboka. Jeg må virkelig få fikset glidelåset på den jakkelomma! 

Jeg stoppet på butikken. En halvtime etter jeg burde vært der. Minst. Inn. Tomt for munnbind i lomma. Det er påbud, uansett avstand. Ut i bilen hvor jeg vet jeg har.
Inn igjen. Plukke med meg mat i full fart. Lese på pølsene over de doggete brillene. Uten melk flott.
Og der. I det jeg svinger rundt reolen på vei til kassa slår lukta meg. Pinnekjøtt. Det lukter jul. Tørt pinnekjøtt og fenalår. Jul.

Det er 7. Desember og et lite øyeblikk kjenner jeg på årets første julestemning.


mandag 4. oktober 2021

Det er den tiden på året igjen...

 Jeg gleder meg. Jeg kjenner at forventningen bygger seg opp. Listene begynner å danne seg i hodet mitt. På papirer her og der. På pc'en. 

Snart kommer årets lamme-slakt som skal bli julemat, snart begynne korpset å øve på julesanger (rett over høstferien har dirigenten sagt) og  julen begynner så smått å tikke frem i butikkene her og der.

I år kal jeg gjøre et iherdig forsøk på å få tak i Fun Light julebrus-safta, det var utsolgt alle steder i fjor da jeg tenke få tak i den, og ellers blir det mye kos og mye gøy, håper jeg.


Vi skal antakelig ha en laktosefri jul i år, ja, og alle årene fremover. Mistanken er stor om at et av barna våre er laktoseintoreant, vi får nok dette avklart hos legen i løpet av mnd, i mellomtiden leser jeg meg opp på alt som finnes og finner løsninger som må til . 


Jul skal det nå i alle fall bli. Også i år.

onsdag 16. oktober 2019

Det lukter jul

Når jeg tar frem boksen med krydder og julemat-heftet.

Det ligger med feil side opp, det er fårerull jeg skal lage, det står på baksiden.

Men lukten når jeg åpner den boksen.... Åhh, det lukter jul.

Veien videre er en av få ting jeg fakrisk blogget i fjor så det dukumenterer jeg ikke igjen.
Men jeg merker meg at knivsliperen muligens har vært borte lenger enn jeg var klar over, for opplevelsen var i stor grad absolutt helt lik....

torsdag 5. september 2019

Velkommen til julehuset 2019

Ja, det er nå enda en stund til jul, men nå vekker jeg julebloggen til live. Planen var 1.9 men hey, 5.9 fungerer også.

Jeg begynte så smått med denne bloggen i fjor, men planen er å fylle den med mye mer i år. Med oppskriter og ideer til julekos og julegodt, med tradisjoner og tanker og hva vi gjør.

Ja, det er lenge til jul, men jeg elsker jul og jeg liker å begynne å tenke og planlegge tidlig. Det hindrer ikke i det hele tatt at jeg handler julegaver i desember eller vasker stuegulvet lille julaften sent på natt, her finner du ikke at juelgavene er ferdig pakket i oktober, men at tankene begynner å surre rundt jul og juleforeberedelser likevel, at listene utarbeides, og ja at bloggen våkner til liv.

Lister ja, jeg er listoman. Jeg elsker lister, jeg trenger lister, jeg lager lister, masse lister. Gjøreliste, vaskeliste, gaveliste, kalendergavelister, handlelister...

Å, jeg gleder meg til jul og førjulstid. De siste årene har jeg slitt litt med å finne førjuls-stemningen. Selve julen koser meg meg, men den går så fort. Jeg har derimot slitt med julestemningen før jul. For vi har liksom løpt fra ting til ting som måtte gjøres. Og huset må vaskes samtidig som det skal pyntes og det må ryddes før det kan vaskes og innimellom er det julekonserter over en lav sko. Jeg har barn i kor og i korps ;)

Så i år er tanken å være litt med ajour med huset, og gjerne handle gavene i grei tid og ikke minst få pakket dem inn i tide, sånn at selv om vi løper fra julekosert til julekonsert så skal vi helst puste litt innimellom og kjenne på julestemingen og kosen :)

mandag 10. desember 2018

Hjemmelagde tennbriketter

Ja, vi har som tradisjon å lage tennbriketter som julegave, og så også i år.

 Vi begynte med å klippe.
Klippe-klippe-klippe-klippe.

Avispapir i passe bredde. Litt på skrå her og der ble det, men det går fint.

Kjekt å ha fått ungene så store at de hjelper til
 Deretter rulle og knytte hyssing rundt.

Det å knytte hyssing rundt uten at det ruller seg ut igjen krever litt øving, men teknikken kom seg etterhvert.
 Det ble en god rull av de tre avisene vi fant oss.
Underveis gikk en og annen unge litt lei, men de kom tilbake etterhvert og alle strimlene ble rullet.
 Sånn ca med en avis igjen kom jeg på at denne delen av prosessen tar litt lenger tid enn jeg egentlig tenker, å smelte stearin.

Det gikk enda litt treigere når jeg i starten gjorde som jeg gjorde i fjor ig hadde det i vannbad i vannbad, fordi jeg ikke vil ha stearin i wok'en min, men så kom jeg på at jeg har noen gryter som uansett skal kastes, slipp-belegget har sluppet, for å si det sånn, så vi byttet teknikk etter at dette bildet ar tatt, som de neste bildene viser.

Her er det mest lilla, konsekvent ender vi med at restene av fjorårets adventslys går til dette.
 Dyppe, dyppe. Dekke avispapiret godt med stearin.

Denne delen fikk alle tre barna være med på, yngstemor på nesten tre selvsagt med påholden hånd. Påholden begge hender, både den som dyppet og den som ikke skulle ta på noe varmt...
Dette er så mange som var ferdig dyppet da jeg og nevnte nesten-treåring tok kvelden, far og de to store tok seg av resten. Alle ble dyppet og fikk ligge og renne av seg før trådene ble klippet litt kortere. Derved gjenstår bare å fordele dem i poser og pakke inn til jul :)

Et hyggelig lite juleverksted på en mandagskveld.