Julemenn (eller, hvite kakemenn som noen kaller det)

 

Vi er igang med årets julebakst, det er ganske fast at første helga i desember ligger det  "vi skal bake julemenn" i kalenderen til ungene, i form av en kakeform. Noen ganger nye, noen ganger henter vi fra skapet, det viktige er aktiviteten.  Dette er den kakesorten det spises mest av hos oss, og det  har hendt mer enn en gang at vi må bake nye til jul. Klok av skade lagde jeg dobbel deig. Om det holder til jul, vil tiden vise.                                                                                                                                      Oppskriften har jeg fått av min mor som har fått av sin søster, ja, en familieoppskrift, som går i den usannsynlig lite praktiske måleenheten "en kopp" som er definert som "den kaffikoppen som var i kjøkkenserviset til min tante dengang for 40 år siden" Det er jo mildt sagt ikke så lett, og det bør være ca rett sånn at mengden hjortetakksalt og egg, samt "og ca en kg hvetemel" gir en passe deig og hever rett.  Etter å ha brukt en kopp som medførte at jeg brukte mellom 1,5 og 2 kg hvetemel for å få rett konsistens har jeg de senere år arbeidet meg frem til å ta en kopp fra prins/prinsesse-serviset til ungene, og bruke opp til det merket inni. Det er i år målt til å tilsvare 1,5 dl så oppskriften gjengis herved i dl heller enn "tantes kopp"

3 dl sukker

1,5 dl potetmel

1,5 dlvann

1,5 dl melk

1,5 dl flytende margarin

1 sammenpisket egg

2 ts hornsalt

Ca 1 kg hvetemel

Ha sukker, potetmel, vann, melk, flytende margarin, pisket egg og hornsalt i bollen.

Tilsett hvetemel, pass på å ikke ha i for mye.

Kjevle ut deigen, og trykk ut kakene

De skal være litt tykke.

Stekes ved 175 grader, varmluft, 2 brett om gangen til de er gylne, 

ca 10 – 12 min.

Males med konditorfarge når de er kalde.

Vi har ikke kommet så langt som å male dem med konditorfarge, DET skjer ofte noe nærmere jul, evt med runde to av baksten...

Årets er laget laktosefri og vi merker ingen forskjell. 

Utover at mellomste derved ikke klager på magevondt. Som jo er ganske viktig. Siden sist jul (eller. Siden når? Hvem vet?) tror vi nemlig hun har blitt laktoseintolerant 

Fake it till you make it?

 Jeg går i år som andre år stort sett i røde gensere i desember (Jeg har et utvalg røde og rødlige gensere i ull etter hvert) og alltid med julenål. Ofte også juleøredobber. Det er ikke deg uten, sa en kollega i morges. Nei, det er ikke det. Jeg har alltid det.  

Også i år. 

Men jeg kan ikke is at julestemningen ligger tykt rundt meg for tiden. Av ymse årsaker fikk jeg ikke benyttet meg av de to dagene jeg pleier handel de aller fleste julegavene. Vi har faktisk nesten ikke begynt på julegavene enda. Vi har bakt et slag med julekaker. (Bilde og oppskrift burde komme, kommer kanskje en dag?) Der stoppet det.  

Jeg hadde planer om mange fine juleaktiviteter og en kraftig utvidelse av denne bloggen i år. Men, tid og kapasitet har ikke strukket til, og vi er vel mer på etterskudd enn noen gang før.  Det gjenstår en god del rydding, så godt som all vasking, baking og handling. innpakking og julekort og pynting. 

Men jul skal det bli. På et vis, i år også.

Og i mellomtiden. Fake it till you make it. Jeg går omkring med min julepynt, hører på julemusikk og venter på at julestemningen skal dukke opp. 

Jeg kjente brått på den et lite øyeblikk tidligere i dag da, det var jo noe å ta med seg :) 

Stressa, på vei hjem fra jobb litt senere enn jeg burde, får jeg en telefon fra et ukjent telefonnr.

"Er jeg kommet til 'navnet mitt'?" spørr han.

Ja.

Har du mistet lommeboka di? Kjapt trykker jeg på jakke lomma. Ja.

Har du vært xxxx-sted i dag?

Ja. Jeg jobber der.

Jeg legger den inn på butikken i første etg, sa han.

Jeg takket. Han la på.

Jeg ringte mannen. Jeg skulle jo hente på Sfo som stengte om 19 min. Og jeg var 13 min unna. Men måtte jo snu om jeg skulle kunne handle middag. Da rakk jeg ikke Sfo

Greit. Mannen sittet på hjemmekontor. Sikkert i et møte men han får da hentet henne. Så da fikk jeg snudd i neste rundkjøring og reist tilbake og hentet lommeboka. Jeg må virkelig få fikset glidelåset på den jakkelomma! 

Jeg stoppet på butikken. En halvtime etter jeg burde vært der. Minst. Inn. Tomt for munnbind i lomma. Det er påbud, uansett avstand. Ut i bilen hvor jeg vet jeg har.
Inn igjen. Plukke med meg mat i full fart. Lese på pølsene over de doggete brillene. Uten melk flott.
Og der. I det jeg svinger rundt reolen på vei til kassa slår lukta meg. Pinnekjøtt. Det lukter jul. Tørt pinnekjøtt og fenalår. Jul.

Det er 7. Desember og et lite øyeblikk kjenner jeg på årets første julestemning.