Hjemmelagde tennbriketter

Ja, vi har som tradisjon å lage tennbriketter som julegave, og så også i år.

 Vi begynte med å klippe.
Klippe-klippe-klippe-klippe.

Avispapir i passe bredde. Litt på skrå her og der ble det, men det går fint.

Kjekt å ha fått ungene så store at de hjelper til

 Deretter rulle og knytte hyssing rundt.

Det å knytte hyssing rundt uten at det ruller seg ut igjen krever litt øving, men teknikken kom seg etterhvert.

 Det ble en god rull av de tre avisene vi fant oss.
Underveis gikk en og annen unge litt lei, men de kom tilbake etterhvert og alle strimlene ble rullet.

 Sånn ca med en avis igjen kom jeg på at denne delen av prosessen tar litt lenger tid enn jeg egentlig tenker, å smelte stearin.

Det gikk enda litt treigere når jeg i starten gjorde som jeg gjorde i fjor ig hadde det i vannbad i vannbad, fordi jeg ikke vil ha stearin i wok'en min, men så kom jeg på at jeg har noen gryter som uansett skal kastes, slipp-belegget har sluppet, for å si det sånn, så vi byttet teknikk etter at dette bildet var tatt, som de neste bildene viser.

Her er det mest lilla, konsekvent ender vi med at restene av fjorårets adventslys går til dette.

 Dyppe, dyppe. Dekke avispapiret godt med stearin.

Denne delen fikk alle tre barna være med på, yngstemor på nesten tre selvsagt med påholden hånd. Påholden begge hender, både den som dyppet og den som ikke skulle ta på noe varmt...

Dette er så mange som var ferdig dyppet da jeg og nevnte nesten-treåring tok kvelden, far og de to store tok seg av resten. Alle ble dyppet og fikk ligge og renne av seg før trådene ble klippet litt kortere. Derved gjenstår bare å fordele dem i poser og pakke inn til jul :)

Et hyggelig lite juleverksted på en mandagskveld.

Årets syltaflesk!

 Ja, da var endelig årets syltaflesk laget. Kan du lage rull kan du lage sylte sier det gamle oppskriftsheftet mitt, eller er det motsatt?

Det fant jeg nå ikke i går, men fremgangsmåten kan jeg og krydderblandingen fant jeg oppskriften til på matprat (der sto nå hva jeg skulle gjøre også.

Blant annet står der at man tar utgangspunkt i 1 kg buklist eller sylteflesk.

Ja, eller i mitt tilfelle, noe som er solgt som svineribbe men det var 4 bein i det ene hjørnet, så¨reelt sett snakker vi buklist i all hovedsak. På 2,8 kilo.

Ja, stort syltaflesk. Både jeg og ungene er veldig glade i det, så det går en del av det, særlig før jul. Ja, for dette kommer vi til å spise av i alle adventshelgene i alle fall. Egentlig koser vi oss med det det meste av desember. Når selve jula kommer går det aller mest i spikkekjøtt likevel.

Og etter den jobben, det er en anelse tungt å surre et så stort syltaflesk, unnet jeg meg årets første julebrus! Det smakte!

Og i morgen, da begynner jeg å pakke kalendergaver. Det burde jeg helst begynt med for flere dager siden, men det er leggetid nå kjenner jeg.

Det gjenstår å koke det i morgen, et døgn i press og noen døgn i saltlake før vi skal begynne å smake!

Den beste delen av å lage julemat... smaketiden

Ja, da var den dagen kommet, at rullen var moden for smaking. Det er den beste tiden, og aller best er det jo om en begynner å smake litt før den er klar så man "desverre" må legge den tilbake og prøve igjen i morgen.

 Som en kan se en ganske liten rull, men god var den og det er det viktigste. Nå er den pakket inn og frosset ned til jul.

Gleder meg :)

Hjemmelaget fårerull

Vel, i alle fall begynt. Den skal kokes og presses og saltes før den er klar da.

Jeg kjøper et halvt lam til jul. Det er jo ikke så mye, men det er nok for oss som ikke egentlig ikke spiser særlig mye lam utenom akkurat til jul. Og jeg skulle gjerne skrytt av at jeg hadde lår og side på salt før tørking. Det har jeg nok også, men realiteten er at det er min far som tar seg av den delen, i år også. Jeg fikk bare med meg hjem resten.

Og i "resten" er det jo en svange. Slagside. Jeg liker fårerull, men familien i sin helhet spiser egentlig mest sylte og fenalår, så den rullen blir nå ofte tilovers. Så jeg har ikke laget rull på noen år. Men, i år bestemte jeg meg for å lage en liten en.

Den endte enda mindre enn jeg hadde tenkt, så vi får vurdere om den skal bli bittelitt  større neste år. Jeg delte rett og slett av deler av svangen så jeg har laget fårerull av en halv svange, og ikke stappet den veldig full.

 Det første jeg gjorde var å fjerne "alt" av synlig fett og hinner. Jeg vet at det som synes nå, det synes veldig når det er kokt, og jeg er ikke veldig glad i fett i maten.

Det er en jobb som kan være litt enklere å gjøre om kniven er litt skarpere enn min var, men egentlig ligger det mye i lag mellom kjøttet så jeg lot fingrene jobbe mye, gli mellom hinner og kjøtt og løse det fra hverandre. Og vips, før jeg visste ordet av det hadde jeg plutselig rulleskinnet fritt fra kjøttet. Det var ikke helt etter intensjon så vi får se hvordan det går. Jeg drysset litt gelatin på før jeg begynte med kjøtt og krydder og håper det sitter.

 Jeg har ferdig krydderblanding fra butikken, men det er ifølge posen i hovedsak salt, pepper og ingefær og reelt ikke helt utenkelig at jeg kan ha blandet mer i den samme posen, kanskje.

Jeg tar somregel frem julematheftet fra matprat/opplysningskonotoret for kjøtt når jeg driver med dette, men i år har jeg faktisk bare tatt det fra husken. (og en liten tekstmelding til mamma...) Heftet kommer nok frem når jeg skal til med saltlake i morgen da

Jeg la lagvis med kjøtt og krydder mellom lagene, på rulleskinnet og brettet den andre delen over og sydde sammen. Minirull, virkelig. Jeg pleier å ende med en diger stappet sak som nok er tre ganger så stor som denne, om ikke mer. Virkelig behersket meg år. Kanskje litt vel mye.

 Men altså, sydd.

Vanligvis trer jeg den inn i tubegas (tykkelse for arm/fot) men det ville nok vært for løs denne gangen, om det da ikke var for at jeg er tom for det uansett. Så da prøver jeg meg uten, derav meldingen til mamma.

Julematheftet mitt sier "kan du lage rull kan du lage sylte", men akkurat her skiller det seg. Jeg syr ikke i svor, men lammeskinnet er greit å sy.

Jeg skal heller skaffe ny tubegas til jeg skal lage syltaflesk til jul, men det tar jeg nærmere jul, ingen hast. De siste årene har jeg vel egentlig laget det sånn like før jul at det bare er klart akkurat til jul, det er litt sånn deilig førjulstid å begynne å smake "om den er salt nok"...

 Så uten tubegas ble det surring da. Tettere enn vanlig, jeg surrer jo alltid, men surret tettere i dag. Blir spennende å se hvordan dette går, men det går nok helst bra.

Nå hviler den i kjøleskapet, i morgen skal jeg salte den, så presse den og så i saltlake noen dager før jeg legger den i fryseren frem til jul.

Saltlake koker jeg med grovsalt og bør kanskje oppdatere her i morgen med hvor mye salt og vann når jeg har sjekket det, for nå er jeg rimelig klar for senga. Saltlake kan vente til i morgen.

Update:

Etter et lite døgn i kjøleskapet så krydderet får trekke inn i kjøttet koker jeg rullen. Som reelt er at den skal trekke på 90 grader i halvannen time. Eller mer når den er tykk, så trolig trenger ikke denne så lenge heller. Og så skal den i press. Jeg har presse så det er greit.

I dag har jeg også kokt saltlake. 550 gr grovsalt og 2 ss sukker på 4 liter vann, men jeg laget bare halvparten. Altså av 2 liter vann. Og noen laurbærblad. Den gryta er satt ut for at saltlaken skal bli kald til rullen er ferdig presset i morgen. 

En måte å få tidlig julestemning....

... er å engasjerer seg i ungens deltagelse i skolekorpset og derved ende i styret og ansvarlig for å låse opp og igjen. Da sitter man fort som den voksne som er der, ansvarlig for å kopiere noter og sånn ved behov.

Og får f. eks allerede i september høre dem øve på julesanger