Når skal julen ut? Mine tanker om tradisjoner og smart lagring

 

Det er noe helt spesielt med januar. Stillheten senker seg, og for mange melder behovet for blanke ark og et ryddig hjem seg med full styrke. Men når er egentlig det riktige tidspunktet for å pakke bort nisser, stjerner og glitter? For noen skjer det bevisst på en bestemt dato, mens det for andre skjer nesten ubevisst når nålene på treet begynner å drysse litt for mye. Eller for alle oss med plasttre, når det bare føles "nok", eller når man har tid.

Tradisjonene som styrer datoen

Det finnes mange faste holdepunkter for når julen skal jages ut. Noen av oss er raske og pakker ned alt allerede i romjulen for å være klare til nyttårsfeiringen. Andre følger de gamle tradisjonene:

• 6. januar (Helligtrekongersdag): Dette er 13. dag jul, og markeres tradisjonelt som slutten på julehøytiden. Det var dagen de vise menn kom frem til stallen, og for mange er dette det naturlige tidspunktet for å slukke julestjernen.

• 13. januar (20. dag Knut): Som det gamle ordtaket sier, er det "Tjuendedag Knut jager jula ut". Dette er for oss som nekter å gi slipp på den lune stemningen og vil tyne den til det maksimale.

• Og noen av oss tar det i en helg, ettersom det tar tid. Det er definitivt svaret for meg som dessuten jobber overtid "fra nyttår til påske". 

  
  
  

5 tips for system i juleeskene

Når avgjørelsen først er tatt, begynner jobben med å sortere. Jeg har lært at litt innsats nå sparer meg for mye frustrasjon i desember. Her er mine fem beste tips for en organisert juleutrydning:

1. To esker for 1. advent: Jeg har to dedikerte esker til det som skal opp aller først. Den ene er stor og ganske flat. Den inneholder blant annet de broderte julebildene våre. Disse er brodert av moren min, og de fleste tilhører barna som har fått noen hver til å ha på rommene sine. Det er en tradisjon jeg setter utrolig stor pris på. Et par av bildene er også mine.

   I denne esken ligger også barnas pakkekalendere. Det er nesten litt vemodig når julen er over og pakkene er borte, for disse kalenderne er små kunstverk i seg selv. Når alle de 24 pakkene henger på ringene sine, dekker de mye av nissebildet, men etter hvert som desember går, kommer motivet mer og mer frem. Det er en fin måte å se at julen nærmer seg på. Når bildene nå skal pakkes ned, vet jeg at de ligger trygt lagret og klare til å skape ny forventning neste år. Denne esken kommer frem allerede i slutten av november når jeg skal henge opp pakkene. Her ligger også lysestaken til kalenderlyset og andre ting jeg vil ha klart til 1. desember.

   

   I tillegg har jeg en egen kasse merket "første søndag i advent". Her bor blant annet englekoret og andre småting som skaper stemning i vinduskarmene tidlig i sesongen.

2. Beskyttelse i etasjer: Til juletrekulene bruker jeg en smart boks med små "bur" i fire  etasjer. Det gir hver kule sitt eget rom og beskytter dem mot støt. Størrelsen på burene er fleksibel, så denne liker jeg veldig godt.
3. Logisk juletre-oppbevaring: Siden vi har veldig mye pynt på juletreet vårt, har jeg to store esker kun til dette. Den ene er altså den med kulene, mens den andre inneholder lys, glitter og alt det andre.
4. Ta vare på originalemballasjen: Kuler med egne esker eller spesielle former får beholde originalemballasjen sin, og så samler jeg alle disse i den store juletreesken.
5. Gjennomsiktig kontroll: Der det er mulig bruker jeg gjennomsiktige plastbokser. Det gjør det så mye enklere å få oversikt over hva som er nisser og hva som er juletekstiler uten å måtte åpne alt.

En ryddig start på det nye året

Det føles alltid litt tomt når juletreet forsvinner ut døren, men samtidig gir det en egen ro å få huset tilbake til normalen. Med god organisering vet jeg at alt ligger klart og venter på oss når neste sesong starter.

Når rydder du ut julen i år? Er du ferdig allerede, eller venter du på de tradisjonelle datoene?

Julemenn (eller, hvite kakemenn som noen kaller det)

 Vi er i gang med årets julebakst, det er ganske fast at tidlig i desember ligger det  "vi skal bake julemenn" i kalenderen til ungene, i form av en kakeform. Noen ganger nye, noen ganger henter vi fra skapet, det viktige er aktiviteten.  Dette er den kakesorten det spises mest av hos oss, og det  har hendt mer enn en gang at vi må bake nye til jul. Jeg lager derfor ofte dobbel deig. Men det ble det ikke i år av diverse årsaker, så vi må nok bake nye før jul. Dett spises mange slike i løpet av førjulstiden hjemme hos oss. Mange.

Oppskriften har jeg fått av min mor som har fått av sin søster, ja, en familieoppskrift, som går i den usannsynlig lite praktiske måleenheten "en kopp" som er definert som "den kaffikoppen som var i kjøkkenserviset til min tante dengang for 40 år siden" Det er jo mildt sagt ikke så lett, og det bør være ca rett sånn at mengden hjortetakksalt og egg, samt "og ca en kg hvetemel" gir en passe deig og hever rett.  Etter å ha brukt en kopp som medførte at jeg brukte mellom 1,5 og 2 kg hvetemel for å få rett konsistens har jeg de senere år arbeidet meg frem til å ta en kopp fra prins/prinsesse-serviset til ungene, og bruke opp til det merket inni. Det har jeg målt til å tilsvare 1,5 dl så oppskriften gjengis herved i dl heller enn "tantes kopp"

3 dl sukker

1,5 dl potetmel

1,5 dlvann

1,5 dl melk

1,5 dl flytende margarin

1 sammenpisket egg

2 ts hornsalt

Ca 1 kg hvetemel

Ha sukker, potetmel, vann, melk, flytende margarin, pisket egg og hornsalt i bollen.

Tilsett hvetemel, pass på å ikke ha i for mye.

Kjevle ut deigen, og trykk ut kakene

De skal være litt tykke.

Stekes ved 175 grader, varmluft, 2 brett om gangen til de er gylne, 

ca 10 – 12 min.

Males med konditorfarge når de er kalde. Eller så har jeg kjøpt mat-tusjer på panduro som vi har brukt de siste årene, flytende konditorfarge er det jo ikke så mye igjen av, og tusj er enklere.

Advent og nylagde tennbriketter: En koselig tradisjon som tenner julegleden

Det er noe helt spesielt med duften av jul som siver inn i huset, og nå var det de hjemmelagde tennbrikettene som tok rollen. Akkurat denne tradisjonen er en av mine favoritter, og vi lager dem nesten hvert år, selv om jeg ikke har skrevet om det på bloggen siden 2018. Det er ganske fast tradisjon som DIY julegave til besteforeldrene. 

Jeg husker da vi laget dem, og vår yngste datter (som snart fyller ti!) hjalp til sist gang jeg skrev om det, med små hender overalt. Nå er hun en erfaren medhjelper som både kan rulle, knytte og dyppe, og det gjør meg varm om hjertet. Å lese om at vi holdt begge hennes hender, både den som dyppet, og den som ikke skulle ta på noe varmt var morsomt, mens hun i år kunne ordne dette helt selv mens jeg gikk til og fra. Vil du lese det forrige innlegget jeg skrev om dette så finner du det her.

I år fikk vi endelig gjort det skikkelig. For å være helt ærlig sto restene fra fjorårets forsøk fremdeles i boden; en gryte full av ferdigrullede avispapir som aldri rakk å  bli dyppet før julegavene skulle deles ut. Men i år var det altså vår tur. Selv om metoden er enkel – smelt stearin og dypp avispapir – er det samtalene, desvarte fingrene og latteren rundt bordet som er selve magien. Når alle tre ungene sitter der og styrer, og mor bare observerer. Og smelter stearin, for det tar mye lenger tid enn jeg liker å tro.  

---

Slik tenner vi julegleden: Avisruller og stearinbad 

Vi har funnet ut at den enkleste metoden ofte er den beste. I stedet for å sanke kongler, baserer vår
tennbrikettproduksjon seg på en solid stabel med gamle aviser og litt hyssing. Dette er jo den ultimate gjenbrukstradisjonen, og den yngste elsker å være med.

Metoden er like enkel som den er koselig:

1. Rull sammen: Vi ruller avispapir tett sammen, som små aviskubber, og knyter en hyssing rundt for å holde dem på plass.

2. Smelt stearinen: Stearinrester fra telys og kubbelys får et nytt liv! Vi smelter dem forsiktig i den dedikerte "offer-gryta" i vannbad.

3. Dyping: Rullene dyppes i den smeltede stearinen. De suger til seg akkurat passe mengde til å brenne lenge og vel. Grillspydet på bildet har vært brukt til å hjelpe til litt med å dyppe og plukke opp de som ikke samarbeider helt.

4. Tørking: Deretter får de tørke på et brett. Det passer finfint å ha spist take out pizza en travel adventsdag ;)

Det beste er at det ikke trenger å være pent! De uperfekte, men hjemmelagde tennbrikettene forteller en historie om kos og lavterskel julestemning.

---

Tenn flammen, finn roen

Når de hjemmelagde tennbrikettene er ferdige, stablet og klare for bruk, er det nesten som å stenge vinteren ute. En liten rull er alt som skal til for å få fyr i peisen og starte den virkelige førjulsstemningen.

Og hva er vel bedre enn lyden av knitrende ved? Jo, lyden av knitrende ved kombinert med noe varmt i koppen! Vi pleier å krype opp i sofaen med en kopp  hjemmelaget kakao på pinne – den er utrolig enkel å lage og gjør kvelden komplett.

I år har vi virkelig kommet i gang med juleforberedelsene. Mellom stearinsøl og latter fikk vi også bakt årets julemenn, selv om de ble litt sprukne. Resultatet ble kanskje ikke perfekt, men smaken er det viktigste.

Uansett hva du lager i førjulstiden: Husk at det er kosen, gjenbruket og samværet som er poenget. La oss tenne julegleden sammen!

Black Friday. Eller week. Eller month ?

 November har meldt sin ankomst, og med den strømmer det på med “Black Week”, “Singles Day” og
alt mulig annet som skal få oss til å tro at vi må kjøpe nå, akkurat nå, ellers går vi glipp av det største tilbudet noensinne. Det begynte jo med black Friday og cyber Monday, bare at black Friday var vel så mye på nett det også. Også ble det black week og "vi tjuvstartet på Black week" og der føles som en Black month. Det har glidd litt ut. Jeg må innrømme at jeg rister litt på hodet. Reklamen kommer fra alle kanter, på telefonen, i e-poster, i sosiale medier – ja, til og med på nettsider jeg ikke hadde forventet det. Det er vanskelig å ikke kjenne på en slags metthet av alt dette, samtidig som man skjønner at noen av tilbudene faktisk kan være fornuftige. Det er bare av og til vanskelig å vite hva som er et godt tilbud. 

Jeg prøver å se det litt med humor. Man må jo kunne humre litt over hvor mange dager i året vi nå har som skal få oss til å kjøpe ting vi egentlig ikke trenger. Samtidig vet jeg at det finnes noen ordentlige gode kjøp der ute – men det krever tid, tålmodighet og litt research. Og tro meg, det er ikke alltid det letteste å skille gull fra glitter. Og det er jo tid for julehandelen. Jeg kan jo riste på hodet så mye jeg bare vil, men i morgen skal jeg på Amfi medlemsdag etter jobb, og handle kalendergaver og julegaver og mest mulig. 

Heldigvis har jeg min egen strategi hjemme. Jeg planlegger julegaver i mitt tempo, tar utgangspunkt i ønskelister, noterer hva som allerede er kjøpt og hva som skal kjøpes, og prøver å ikke la meg ikke bli stresset av tilbudsstormen rundt meg. Det handler om å finne balansen: å benytte seg av gode tilbud når de faktisk finnes, men ikke la seg styre av all reklamen og kjøpe bare for å kjøpe. Forsøke i alle fall.

For meg handler november om små steg mot førjulskosen. Å rydde plass for julepynt, tenke på hva jeg vil bake, lage noen små gaver, og kjenne litt på julestemningen uten å bli sugd inn i en spiral av digitalt mas. Til syvende og sist er det verdt mer å ha kontroll og ro i førjulstiden enn å jage et tilbud som kanskje ikke engang er så bra som det ser ut som. I takt med at det blir flere og flere tilbudsdager som sloss om vår oppmerksomhet synes jeg også at tilbudene er vannet litt ut, det er ikke helt som det var før. 

Så her står jeg, litt oppgitt, litt hoderistende, men også litt glad. Fordi jeg vet at jeg kan velge hvordan jeg vil forholde meg til alt dette. Jeg kan si “nok” når det trengs, og bare kjøpe det jeg uansett har tenkt å kjøpe.  Men ja. Det skal handles for tusenvis av kroner pr person de neste ukene nå, over det ganske land. Julehandelen er enorm. Så i denne dyrtiden kan der være greit å få med seg de tilbudene en kan. 

Og kanskje får man enda tak i papperkaker mens de koster 5 kroner, før det går tomt ?

Når edderkopper, gresskar og skumle masker er pakket bort, og den siste rest av Halloween-godteri endelig har forlatt huset – da vet jeg at november har kommet. Måneden hvor mørket blir dypere, luften klarere, og juleforberedelsene sakte men sikkert begynner å melde seg. Eller nei, helt reelt, gresskaret står enda på trappa, kostymene er ikke pakket langt vekk enda og huset bugner over av godteri. Både det ungene ikke har spist opp enda, og alt det som ikke ble delt ut. Jeg tror min mann tar høyde for 3 ganger så mange unger som kommer.  i har i hvert fall hvert år godteri frem til jul omtrent. Helt ærlig, jeg bor på Sunnmøre. Mørket kommer definitivt, men luften føles oftere tung og fuktig. 

Men juleforberedelsene, de kommer krypende frem. Det begynte så smått allerede før november, da jeg lagde årets lammerull.

Og når vi bikker over i november begynner jeg i større grad å se etter gaver, det dukker snart opp en boks med gavepapir borti et hjørne, en innpakkingsstasjon på enden av spisebordet. Jeg skrur på P7 Klem Jul, bare for å kjenne litt på stemningen. Det føles alltid litt for tidlig, men samtidig akkurat passe. Én julesang, og så er jeg der: i gang med ønskelister, gaveplanlegging og tanker om hva jeg vil kjøpe, lage, bake, og kanskje lage i år som små gaver.

Korpset har begynt å øve på julesanger, og selv om det fortsatt er lenge til konserten, så merkes det: julen nærmer seg. Sakte, men egentlig ganske fort. Egentlig er det ikke så lenge til heller. Julegrantenninga er jo faktisk denne måneden. 

For meg handler november om å nyte overgangen. Det er nå vi kan begynne å drømme – uten stress, uten hastverk. Bare små drypp av julestemning, akkurat nok til å glede seg. Akkurat nært nok til at det er "innafor", og likevel så tidlig at det ikke haster. 

Lammerull og annen julemat.

Ja, eller fårerull som jeg egentlig kaller det.

Hvert år i oktober finner jeg frem de gamle oppskriftene når jeg får i hus årets slakt. Det er slett ikke store mengder. Jeg kjøper et halvt lam, men det er nok til at julestemningen begynner å snike seg på.

Fra barndommen husker jeg denne dagen godt, da foreldrene mine fikk hjem slaktet av to lam. Ett til jul og ett til resten av året.

Nå er det pappa som tar seg av ribbe og lår som skal tørkes til pinnekjøtt og fenalår. Vi har ikke et tørt og luftig nok sted til å henge kjøttet til tørk, og det irriterer meg litt hvert år. En dag skal jeg finne en løsning på det.

Jeg får bogen utbeinet, og den rulles, surres, saltes og tørkes sammen med pinnekjøttet. I julen skjærer jeg den i skiver og damper den sammen med pinnekjøttet. Mer kjøtt og færre pinner, akkurat slik jeg liker det.

Men så var det altså lammerullen da.

Jeg har skrevet ganske grundig om prosessen før, så det er ingen grunn til å gjenta alt i detalj. Det er samme fremgangsmåte hvert år.

Også i år endte jeg med en litt mindre rull enn planlagt, men det gjør nok ingenting. Jeg skal lage syltaflesk også, og i julen spiser familien mest fenalår. Spikkekjøtt er favoritten.

Men jeg klarer ikke la være å lage lammerull likevel. Det hører med til forberedelsene, og bare lukten på kjøkkenet minner meg om at julen nærmer seg.

Du trenger forresten ikke bestille et halvt lam fra slakter eller gård for å lage lammerull. Mange dagligvarebutikker og kjøttbutikker har råvarer i frysedisken som passer perfekt til en smakfull lammerull. Se etter slagside, som svangen ofte kalles, eller sjekk Gilde sin ferdige "råstoff til lammerull". Mange poser kommer også med krydderblanding, hvis du ikke vil blande selv. Dette gjør det enkelt å prøve, selv om du ikke har tilgang til et helt lam.

For de som vil følge prosessen steg for steg, kan du sjekke mitt gamle innlegg Hjemmelaget fårerull, der jeg viser hvordan jeg lager fårerull hvert år. Og ta gjerne kontakt om du lurer på noe.

Følg meg gjerne på Instagram for flere juleforberedelser, mat og små tips.