Black Friday. Eller week. Eller month ?

 November har meldt sin ankomst, og med den strømmer det på med “Black Week”, “Singles Day” og
alt mulig annet som skal få oss til å tro at vi må kjøpe nå, akkurat nå, ellers går vi glipp av det største tilbudet noensinne. Det begynte jo med black Friday og cyber Monday, bare at black Friday var vel så mye på nett det også. Også ble det black week og "vi tjuvstartet på Black week" og der føles som en Black month. Det har glidd litt ut. Jeg må innrømme at jeg rister litt på hodet. Reklamen kommer fra alle kanter, på telefonen, i e-poster, i sosiale medier – ja, til og med på nettsider jeg ikke hadde forventet det. Det er vanskelig å ikke kjenne på en slags metthet av alt dette, samtidig som man skjønner at noen av tilbudene faktisk kan være fornuftige. Det er bare av og til vanskelig å vite hva som er et godt tilbud. 

Jeg prøver å se det litt med humor. Man må jo kunne humre litt over hvor mange dager i året vi nå har som skal få oss til å kjøpe ting vi egentlig ikke trenger. Samtidig vet jeg at det finnes noen ordentlige gode kjøp der ute – men det krever tid, tålmodighet og litt research. Og tro meg, det er ikke alltid det letteste å skille gull fra glitter. Og det er jo tid for julehandelen. Jeg kan jo riste på hodet så mye jeg bare vil, men i morgen skal jeg på Amfi medlemsdag etter jobb, og handle kalendergaver og julegaver og mest mulig. 

Heldigvis har jeg min egen strategi hjemme. Jeg planlegger julegaver i mitt tempo, tar utgangspunkt i ønskelister, noterer hva som allerede er kjøpt og hva som skal kjøpes, og prøver å ikke la meg ikke bli stresset av tilbudsstormen rundt meg. Det handler om å finne balansen: å benytte seg av gode tilbud når de faktisk finnes, men ikke la seg styre av all reklamen og kjøpe bare for å kjøpe. Forsøke i alle fall.

For meg handler november om små steg mot førjulskosen. Å rydde plass for julepynt, tenke på hva jeg vil bake, lage noen små gaver, og kjenne litt på julestemningen uten å bli sugd inn i en spiral av digitalt mas. Til syvende og sist er det verdt mer å ha kontroll og ro i førjulstiden enn å jage et tilbud som kanskje ikke engang er så bra som det ser ut som. I takt med at det blir flere og flere tilbudsdager som sloss om vår oppmerksomhet synes jeg også at tilbudene er vannet litt ut, det er ikke helt som det var før. 

Så her står jeg, litt oppgitt, litt hoderistende, men også litt glad. Fordi jeg vet at jeg kan velge hvordan jeg vil forholde meg til alt dette. Jeg kan si “nok” når det trengs, og bare kjøpe det jeg uansett har tenkt å kjøpe.  Men ja. Det skal handles for tusenvis av kroner pr person de neste ukene nå, over det ganske land. Julehandelen er enorm. Så i denne dyrtiden kan der være greit å få med seg de tilbudene en kan. 

Og kanskje får man enda tak i papperkaker mens de koster 5 kroner, før det går tomt ?

Når edderkopper, gresskar og skumle masker er pakket bort, og den siste rest av Halloween-godteri endelig har forlatt huset – da vet jeg at november har kommet. Måneden hvor mørket blir dypere, luften klarere, og juleforberedelsene sakte men sikkert begynner å melde seg. Eller nei, helt reelt, gresskaret står enda på trappa, kostymene er ikke pakket langt vekk enda og huset bugner over av godteri. Både det ungene ikke har spist opp enda, og alt det som ikke ble delt ut. Jeg tror min mann tar høyde for 3 ganger så mange unger som kommer.  i har i hvert fall hvert år godteri frem til jul omtrent. Helt ærlig, jeg bor på Sunnmøre. Mørket kommer definitivt, men luften føles oftere tung og fuktig. 

Men juleforberedelsene, de kommer krypende frem. Det begynte så smått allerede før november, da jeg lagde årets lammerull.

Og når vi bikker over i november begynner jeg i større grad å se etter gaver, det dukker snart opp en boks med gavepapir borti et hjørne, en innpakkingsstasjon på enden av spisebordet. Jeg skrur på P7 Klem Jul, bare for å kjenne litt på stemningen. Det føles alltid litt for tidlig, men samtidig akkurat passe. Én julesang, og så er jeg der: i gang med ønskelister, gaveplanlegging og tanker om hva jeg vil kjøpe, lage, bake, og kanskje lage i år som små gaver.

Korpset har begynt å øve på julesanger, og selv om det fortsatt er lenge til konserten, så merkes det: julen nærmer seg. Sakte, men egentlig ganske fort. Egentlig er det ikke så lenge til heller. Julegrantenninga er jo faktisk denne måneden. 

For meg handler november om å nyte overgangen. Det er nå vi kan begynne å drømme – uten stress, uten hastverk. Bare små drypp av julestemning, akkurat nok til å glede seg. Akkurat nært nok til at det er "innafor", og likevel så tidlig at det ikke haster. 

Lammerull og annen julemat.

Ja, eller fårerull som jeg egentlig kaller det.

Hvert år i oktober finner jeg frem de gamle oppskriftene når jeg får i hus årets slakt. Det er slett ikke store mengder. Jeg kjøper et halvt lam, men det er nok til at julestemningen begynner å snike seg på.

Fra barndommen husker jeg denne dagen godt, da foreldrene mine fikk hjem slaktet av to lam. Ett til jul og ett til resten av året.

Nå er det pappa som tar seg av ribbe og lår som skal tørkes til pinnekjøtt og fenalår. Vi har ikke et tørt og luftig nok sted til å henge kjøttet til tørk, og det irriterer meg litt hvert år. En dag skal jeg finne en løsning på det.

Jeg får bogen utbeinet, og den rulles, surres, saltes og tørkes sammen med pinnekjøttet. I julen skjærer jeg den i skiver og damper den sammen med pinnekjøttet. Mer kjøtt og færre pinner, akkurat slik jeg liker det.

Men så var det altså lammerullen da.

Jeg har skrevet ganske grundig om prosessen før, så det er ingen grunn til å gjenta alt i detalj. Det er samme fremgangsmåte hvert år.

Også i år endte jeg med en litt mindre rull enn planlagt, men det gjør nok ingenting. Jeg skal lage syltaflesk også, og i julen spiser familien mest fenalår. Spikkekjøtt er favoritten.

Men jeg klarer ikke la være å lage lammerull likevel. Det hører med til forberedelsene, og bare lukten på kjøkkenet minner meg om at julen nærmer seg.

Du trenger forresten ikke bestille et halvt lam fra slakter eller gård for å lage lammerull. Mange dagligvarebutikker og kjøttbutikker har råvarer i frysedisken som passer perfekt til en smakfull lammerull. Se etter slagside, som svangen ofte kalles, eller sjekk Gilde sin ferdige "råstoff til lammerull". Mange poser kommer også med krydderblanding, hvis du ikke vil blande selv. Dette gjør det enkelt å prøve, selv om du ikke har tilgang til et helt lam.

For de som vil følge prosessen steg for steg, kan du sjekke mitt gamle innlegg Hjemmelaget fårerull, der jeg viser hvordan jeg lager fårerull hvert år. Og ta gjerne kontakt om du lurer på noe.

Følg meg gjerne på Instagram for flere juleforberedelser, mat og små tips.