Når jeg tar frem boksen med krydder og julemat-heftet.
Det ligger med feil side opp, det er fårerull jeg skal lage, det står på baksiden.
Men lukten når jeg åpner den boksen.... Åhh, det lukter jul.
Veien videre er en av få ting jeg fakrisk blogget i fjor så det dukumenterer jeg ikke igjen.
Men jeg merker meg at knivsliperen muligens har vært borte lenger enn jeg var klar over, for opplevelsen var i stor grad absolutt helt lik....
Velkommen til Julehuset, Taras Juleblogg.
Her vil jeg samle julestemning og tradisjoner, litt oppskrifter på mat og kaker og godteri, og førjulskos.
onsdag 16. oktober 2019
torsdag 5. september 2019
Velkommen til julehuset 2019
Ja, det er nå enda en stund til jul, men nå vekker jeg julebloggen til live. Planen var 1.9 men hey, 5.9 fungerer også.
Jeg begynte så smått med denne bloggen i fjor, men planen er å fylle den med mye mer i år. Med oppskriter og ideer til julekos og julegodt, med tradisjoner og tanker og hva vi gjør.
Ja, det er lenge til jul, men jeg elsker jul og jeg liker å begynne å tenke og planlegge tidlig. Det hindrer ikke i det hele tatt at jeg handler julegaver i desember eller vasker stuegulvet lille julaften sent på natt, her finner du ikke at juelgavene er ferdig pakket i oktober, men at tankene begynner å surre rundt jul og juleforeberedelser likevel, at listene utarbeides, og ja at bloggen våkner til liv.
Lister ja, jeg er listoman. Jeg elsker lister, jeg trenger lister, jeg lager lister, masse lister. Gjøreliste, vaskeliste, gaveliste, kalendergavelister, handlelister...
Å, jeg gleder meg til jul og førjulstid. De siste årene har jeg slitt litt med å finne førjuls-stemningen. Selve julen koser meg meg, men den går så fort. Jeg har derimot slitt med julestemningen før jul. For vi har liksom løpt fra ting til ting som måtte gjøres. Og huset må vaskes samtidig som det skal pyntes og det må ryddes før det kan vaskes og innimellom er det julekonserter over en lav sko. Jeg har barn i kor og i korps ;)
Så i år er tanken å være litt med ajour med huset, og gjerne handle gavene i grei tid og ikke minst få pakket dem inn i tide, sånn at selv om vi løper fra julekosert til julekonsert så skal vi helst puste litt innimellom og kjenne på julestemingen og kosen :)
Jeg begynte så smått med denne bloggen i fjor, men planen er å fylle den med mye mer i år. Med oppskriter og ideer til julekos og julegodt, med tradisjoner og tanker og hva vi gjør.
Ja, det er lenge til jul, men jeg elsker jul og jeg liker å begynne å tenke og planlegge tidlig. Det hindrer ikke i det hele tatt at jeg handler julegaver i desember eller vasker stuegulvet lille julaften sent på natt, her finner du ikke at juelgavene er ferdig pakket i oktober, men at tankene begynner å surre rundt jul og juleforeberedelser likevel, at listene utarbeides, og ja at bloggen våkner til liv.
Lister ja, jeg er listoman. Jeg elsker lister, jeg trenger lister, jeg lager lister, masse lister. Gjøreliste, vaskeliste, gaveliste, kalendergavelister, handlelister...
Å, jeg gleder meg til jul og førjulstid. De siste årene har jeg slitt litt med å finne førjuls-stemningen. Selve julen koser meg meg, men den går så fort. Jeg har derimot slitt med julestemningen før jul. For vi har liksom løpt fra ting til ting som måtte gjøres. Og huset må vaskes samtidig som det skal pyntes og det må ryddes før det kan vaskes og innimellom er det julekonserter over en lav sko. Jeg har barn i kor og i korps ;)
Så i år er tanken å være litt med ajour med huset, og gjerne handle gavene i grei tid og ikke minst få pakket dem inn i tide, sånn at selv om vi løper fra julekosert til julekonsert så skal vi helst puste litt innimellom og kjenne på julestemingen og kosen :)
mandag 10. desember 2018
Hjemmelagde tennbriketter
Ja, vi har som tradisjon å lage tennbriketter som julegave, og så også i år.
Vi begynte med å klippe.
Klippe-klippe-klippe-klippe.
Avispapir i passe bredde. Litt på skrå her og der ble det, men det går fint.
Kjekt å ha fått ungene så store at de hjelper til
Deretter rulle og knytte hyssing rundt.
Det å knytte hyssing rundt uten at det ruller seg ut igjen krever litt øving, men teknikken kom seg etterhvert.
Det ble en god rull av de tre avisene vi fant oss.
Underveis gikk en og annen unge litt lei, men de kom tilbake etterhvert og alle strimlene ble rullet.
Sånn ca med en avis igjen kom jeg på at denne delen av prosessen tar litt lenger tid enn jeg egentlig tenker, å smelte stearin.
Det gikk enda litt treigere når jeg i starten gjorde som jeg gjorde i fjor ig hadde det i vannbad i vannbad, fordi jeg ikke vil ha stearin i wok'en min, men så kom jeg på at jeg har noen gryter som uansett skal kastes, slipp-belegget har sluppet, for å si det sånn, så vi byttet teknikk etter at dette bildet var tatt, som de neste bildene viser.
Her er det mest lilla, konsekvent ender vi med at restene av fjorårets adventslys går til dette.
Dyppe, dyppe. Dekke avispapiret godt med stearin.
Denne delen fikk alle tre barna være med på, yngstemor på nesten tre selvsagt med påholden hånd. Påholden begge hender, både den som dyppet og den som ikke skulle ta på noe varmt...
Dette er så mange som var ferdig dyppet da jeg og nevnte nesten-treåring tok kvelden, far og de to store tok seg av resten. Alle ble dyppet og fikk ligge og renne av seg før trådene ble klippet litt kortere. Derved gjenstår bare å fordele dem i poser og pakke inn til jul :)
Et hyggelig lite juleverksted på en mandagskveld.
Vi begynte med å klippe.
Klippe-klippe-klippe-klippe.
Avispapir i passe bredde. Litt på skrå her og der ble det, men det går fint.
Kjekt å ha fått ungene så store at de hjelper til
Deretter rulle og knytte hyssing rundt.
Det å knytte hyssing rundt uten at det ruller seg ut igjen krever litt øving, men teknikken kom seg etterhvert.
Det ble en god rull av de tre avisene vi fant oss.
Underveis gikk en og annen unge litt lei, men de kom tilbake etterhvert og alle strimlene ble rullet.
Sånn ca med en avis igjen kom jeg på at denne delen av prosessen tar litt lenger tid enn jeg egentlig tenker, å smelte stearin.
Det gikk enda litt treigere når jeg i starten gjorde som jeg gjorde i fjor ig hadde det i vannbad i vannbad, fordi jeg ikke vil ha stearin i wok'en min, men så kom jeg på at jeg har noen gryter som uansett skal kastes, slipp-belegget har sluppet, for å si det sånn, så vi byttet teknikk etter at dette bildet var tatt, som de neste bildene viser.
Her er det mest lilla, konsekvent ender vi med at restene av fjorårets adventslys går til dette.
Dyppe, dyppe. Dekke avispapiret godt med stearin.
Denne delen fikk alle tre barna være med på, yngstemor på nesten tre selvsagt med påholden hånd. Påholden begge hender, både den som dyppet og den som ikke skulle ta på noe varmt...
Dette er så mange som var ferdig dyppet da jeg og nevnte nesten-treåring tok kvelden, far og de to store tok seg av resten. Alle ble dyppet og fikk ligge og renne av seg før trådene ble klippet litt kortere. Derved gjenstår bare å fordele dem i poser og pakke inn til jul :)
Et hyggelig lite juleverksted på en mandagskveld.
torsdag 29. november 2018
Årets syltaflesk!
Ja, da var endelig årets syltaflesk laget. Kan du lage rull kan du lage sylte sier det gamle oppskriftsheftet mitt, eller er det motsatt?
Det fant jeg nå ikke i går, men fremgangsmåten kan jeg og krydderblandingen fant jeg oppskriften til på matprat (der sto nå hva jeg skulle gjøre også.
Blant annet står der at man tar utgangspunkt i 1 kg buklist eller sylteflesk.
Ja, eller i mitt tilfelle, noe som er solgt som svineribbe men det var 4 bein i det ene hjørnet, så¨reelt sett snakker vi buklist i all hovedsak. På 2,8 kilo.
Ja, stort syltaflesk. Både jeg og ungene er veldig glade i det, så det går en del av det, særlig før jul. Ja, for dette kommer vi til å spise av i alle adventshelgene i alle fall. Egentlig koser vi oss med det det meste av desember. Når selve jula kommer går det aller mest i spikkekjøtt likevel.
Og etter den jobben, det er en anelse tungt å surre et så stort syltaflesk, unnet jeg meg årets første julebrus! Det smakte!
Og i morgen, da begynner jeg å pakke kalendergaver. Det burde jeg helst begynt med for flere dager siden, men det er leggetid nå kjenner jeg.
Det gjenstår å koke det i morgen, et døgn i press og noen døgn i saltlake før vi skal begynne å smake!
Det fant jeg nå ikke i går, men fremgangsmåten kan jeg og krydderblandingen fant jeg oppskriften til på matprat (der sto nå hva jeg skulle gjøre også.
Blant annet står der at man tar utgangspunkt i 1 kg buklist eller sylteflesk.
Ja, eller i mitt tilfelle, noe som er solgt som svineribbe men det var 4 bein i det ene hjørnet, så¨reelt sett snakker vi buklist i all hovedsak. På 2,8 kilo.
Ja, stort syltaflesk. Både jeg og ungene er veldig glade i det, så det går en del av det, særlig før jul. Ja, for dette kommer vi til å spise av i alle adventshelgene i alle fall. Egentlig koser vi oss med det det meste av desember. Når selve jula kommer går det aller mest i spikkekjøtt likevel.
Og etter den jobben, det er en anelse tungt å surre et så stort syltaflesk, unnet jeg meg årets første julebrus! Det smakte!
Og i morgen, da begynner jeg å pakke kalendergaver. Det burde jeg helst begynt med for flere dager siden, men det er leggetid nå kjenner jeg.
Det gjenstår å koke det i morgen, et døgn i press og noen døgn i saltlake før vi skal begynne å smake!
Abonner på:
Innlegg (Atom)