Selv om høsten fortsatt farger verden rundt oss, kjenner jeg at det er noe eget med å begynne å tenke på julen allerede nå. Jeg er glad i julen. Og jeg er glad i forberedelsene. Forventningen. Noen ganger kjenner jeg på mer julestemning i oktober og november enn selve desember, særlig om jeg henger som et slips mens vi har for mange ting å gjøre på for kort tid. Jeg vil forsøke å unngå en så travel desember.
For meg handler derfor de første forberedelsene ikke om selve feiringen, men om alt som legger grunnlaget for at desember skal kunne ha litt mer kos enn kaos. Jeg lager vaskelister, gavelister, skriver ned små og store oppgaver, og begynner å planlegge hva vi skal bake og lage av godteri. Bare det å få tankene og kalenderen i orden gir en liten ro, og det føles godt å vite at vi har en plan for det som kommer.
Jeg elsker lister, så jeg lager mange lister. Jeg har lister på papir og lister på mobilen, ønskeliste i en app, den bør sikkert vedlikeholdes litt, jeg har oppfordret ungene til å oppdatere sine. I alle fall de to jentene mine, eldstemann svarer bare "vet ikke".
Jeg skriver også ned viktige datoer for aktiviteter som allerede er faste, som julegrantenning første søndag i advent, eller juleshow og konserter ungene skal delta på. Vi har fortsatt ikke alle terminlister, men å ha de faste tingene på plass gir en liten start. Desember pleier å være så tettpakket at bare juni kan konkurrere, men å ha oversikt over det som er kjent gjør det mulig å finne tid til de små kosestundene også, og prøve å unngå at for mange ting kolliderer. Men noen ganger er det ikke til å unngå. Det skjer nesten hvert år at speideren har juleavslutning samme torsdag som kulturskolen har julekonsert. Og man kan noen ganger stå der med en sliten musikant som har hatt konsert tre ganger på en uke. Og det slår ikke feil at turn og dans har juleshow første helga i advent. Da har jo korpset julegrantenning.
Høsten må nytes. Solrike dager med varme farger og løvtepper under føttene gir rom for turer og latter ute, mens regn og vind blir tid for pledd, kakao og rolige kvelder inne. Jeg tenker også på huset, på hvilke rom som trenger en ekstra innsats, og hvordan vi kan gjøre det hyggeligere før jul. Rydding, vask, baking, handling og pakking venter, men innimellom må vi huske på det julen egentlig handler om – ro, samvær og små gleder.
Før-førjulsforberedelsene har jeg etter hvert kalt dem. Det er de første små stegene: gavelister, ønskelister og mentale planer som gir en følelse av å starte julen litt forsiktig. Som 14-åringen min sa: “Før-førjulsforberedelsene er når du snakker med oss om å skrive ønskelister, da?” Kanskje det er så enkelt.
En annen fast liten tradisjon i før-førjulstiden er når skolekorpset starter øvingene sine etter ferien og spørsmålet er, hva skal vi starte med i dag? Og dirigenten sier, JULESANGER, det er bare 13 øvinger til julegrantenning folkens! Og noen av musikantene mener det er altfor tidlig. Mens noen av de yngste begynner å nynne på en julesang. Også ender de med å spille noe helt, helt annet. Men det kommer ikke til å gå mange uker før de førte juletonene letes frem likevel. Jeg er som regel tilstede og kopierer noter til de som har glemt sine hjemme, og kjenner hvordan den lille julestemningen sniker seg inn når tonene begynner å bli gjenkjennelige.
Høsten har vist seg fra sin beste side de siste dagene, med varme solskinn og fargerike løvtepper. Jeg prøver å hente små øyeblikk av ro og glede før førjulshverdagen tar over. Samtidig gleder jeg meg til når høsten er over og julen virkelig starter. Inntil da gjør vi det vi kan for å legge til rette for mer kos enn kaos i desember. Når tiden er inne, vil også oppskriften på kakao på pinne gjøre høstkveldene ekstra hyggelige og minnerike. Det har jeg nemlig planer om å lage denne helgen, så brått kan det komme et innlegg om det etterhvert. En må kose seg litt der en kan.
2. Å lage årets julelister
